Innovasjon Norge
Introduksjon
Omfanget av støtteordninger i Norge er i verdenstoppen både når det gjelder etablert næringsliv óg oppstart- og vekstselskaper. Gjort rett, vil alle oppstartsselskaper med et godt team og en god idé være i stand til å hente betydelige beløp fra det offentlige. For selskaper som finner en god balanse mellom å benytte mulighetene som ligger i offentlig finansiering, óg selve selskapsbyggingen, kan det likevel være en utfordring å gjennomføre en søknadsprosess på en effektiv måte. Det finnes mange fallgruver underveis:
- Dere har ikke oversikten over ordninger som er relevante for dere
- Dere har ikke oversikt over søknadsfristene for de relevante ordningene
- Dere benytter dere ikke av mulighetene institusjonen som forvalter ordningen tilbyr for å støtte dere i prosessen
- Dere glemmer at de forskjellige institusjonene har forskjellige mandat og dermed forskjellige tilnærminger til hvordan de vurderer søknaden
- Dere glemmer at støtten ofte skal matches med en andel egenkapital. Det kan ta tid å få plass kapital hvis dere må hente disse midlene fra en investor
- Søknaden dere skriver er dårlig tilpasset ordningen og vurderingskriteriene dere søker på
- Dere bruker unødig mye tid på å utforme søknaden og vedlegg
- Dere benytter dere av eksterne konsulenter til å utforme søknaden for dere, og mister dermed både eierskap til prosjektet og de positive effektene selve søknadsprosessen kan ha for selskapet deres.
- Dere benytter ikke muligheten søknadsprosessen gir dere til å oppgradere selskapspresentasjoner, strategidokumenter etc.
Denne modulen skal hjelpe dere å unngå å havne i fallgruvene over, navigere blant de viktigste offentlige støtteordningene og sist, men ikke minst, hjelpe dere til å effektivt lage gode søknader – helt uten hjelp fra profesjonelle søknadsskrivere.
Bruk søknadsprosessen som en mulighet til å oppdatere selskapspresentasjoner og beskrivelser. Dette vil dere ha mye igjen for i den videre utviklingen av selskapet og i forbindelse med kommunikasjon mot kunder og investorer. I tillegg vil dere sannsynligvis opparbeide dere økt innsikt om både markedet dere jobber i, og om hvordan å gå frem neste gang dere skal søke. Og husk at selv om alt er gjort rett i arbeidet med søknaden så finnes det aldri en garanti for at dere får tilskuddet eller lånet dere har søkt om. Da er det fint å huske at en grundig gjennomført søknadsprossess i seg selv har egenverdi for selskapet.
Delkapitler og innhold
Modulen inneholder 3 større kapitler som dekker de viktigste institusjonene som tildeler offentlig støtte for norske oppstartselskap og hva som er unikt med hver og en. Under hvert kapittel er det delkapitler som dekker den spesifikke ordningen det skal søkes på, inkludert hjelpemidler for å utforme den spesifikke søknaden.
De omtalte ordningene er de største og viktigste nasjonale ordningene for teknologiselskaper. Hvis dere ønsker å søke bredere enn de vi har omtalt har Altinn laget en bredere oversikt. Oversikten er omfattende og gir dere oversikt over både internasjonale, nasjonale og noen distrikts spesifikke ordninger.
Innovasjon Norge skal først og fremst støtte nytt og eksisterende næringsliv i deres innovasjonsprosesser. Kapitelet dekker hvordan en god søknadsprosess ser ut, hvordan bruke rådgiverne som jobber der, eksempler og nyttige verktøy for følgende ordninger:
- Markedsavklaringstilskudd
- Kommersialiseringstilskudd
- Oppstartslån
- Innovasjonskontrakt
- Miljøteknologiordningen
- Innovasjonslån
- Vekstgarantiordningen
Forskningsrådet støtter forskningsprosjekter i universiteter, institutter og bedrifter. De skal først og fremst drive frem forskningsbasert innovasjon samt kommersialisering av forskningsresultater. Kapitelet dekker hvordan en god søknadsprosess ser ut, hvordan Forskningsrådet tenker, eksempler og nyttige verktøy. Forskningsrådet har mange ordninger, men vi omtaler i hovedsak ordninger som er direkte relevante for oppstartsbedrifter.
- Skattefunn
- IP-N (Innovasjonsprosjekt for næringslivet)
EU finansiering – EU og flere tilknyttede medlemsland bidrar til en felles pott med kapital som innovative selskaper kan søke på. Kapittelet gir forslag til en prosess hvor involvering av ressurser fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge i kombinasjon med eksempler og verktøy gir dere et forsprang i utforming av søknader.
- Horisont Europa
En liten advarsel:
Det er flott at vi i Norge har gode støtteordninger til forskning og innovasjon. Mange selskaper burde bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i offentlig finansiering, mens andre er overforbrukere. Noen selskaper søker og får tilslag på så mange programmer, både i og utenfor Norge, at de nesten er fullfinansiert på offentlig støtte. Dette er galt av flere grunner:
- Det er misbruk av felleskapets penger
- Slike støtteordninger krever både at det er et nytt prosjekt det søkes om, og at finansieringen fra det offentlige skal være utløsende for prosjektet. Effekten er at selskapet gjør for mange forskjellige ting og blir ufokusert
Det er relativt mange oppstartsselskaper i Norge, som etter vår oppfatning misbruker fellesskapets penger som beskrevet over. Utover å være uetisk, har vi enda til gode å se noen av disse selskapene lykkes skikkelig. Offentlige penger kan fort bli et dop som medfører feilaktige prioriteringer og manglende fokus.
Vår oppfordring er å utnytte de mulighetene som ligger i de offentlige støtteordningene, men gjør dette på en forsvarlig måte uten at dere mister fokus.
Omfanget av støtteordninger i Norge er i verdenstoppen både når det gjelder etablert næringsliv óg oppstart- og vekstselskaper. Gjort rett, vil alle oppstartsselskaper med et godt team og en god idé være i stand til å hente betydelige beløp fra det offentlige. For selskaper som finner en god balanse mellom å benytte mulighetene som ligger i offentlig finansiering, óg selve selskapsbyggingen, kan det likevel være en utfordring å gjennomføre en søknadsprosess på en effektiv måte. Det finnes mange fallgruver underveis:
- Dere har ikke oversikten over ordninger som er relevante for dere
- Dere har ikke oversikt over søknadsfristene for de relevante ordningene
- Dere benytter dere ikke av mulighetene institusjonen som forvalter ordningen tilbyr for å støtte dere i prosessen
- Dere glemmer at de forskjellige institusjonene har forskjellige mandat og dermed forskjellige tilnærminger til hvordan de vurderer søknaden
- Dere glemmer at støtten ofte skal matches med en andel egenkapital. Det kan ta tid å få plass kapital hvis dere må hente disse midlene fra en investor
- Søknaden dere skriver er dårlig tilpasset ordningen og vurderingskriteriene dere søker på
- Dere bruker unødig mye tid på å utforme søknaden og vedlegg
- Dere benytter dere av eksterne konsulenter til å utforme søknaden for dere, og mister dermed både eierskap til prosjektet og de positive effektene selve søknadsprosessen kan ha for selskapet deres.
- Dere benytter ikke muligheten søknadsprosessen gir dere til å oppgradere selskapspresentasjoner, strategidokumenter etc.
Denne modulen skal hjelpe dere å unngå å havne i fallgruvene over, navigere blant de viktigste offentlige støtteordningene og sist, men ikke minst, hjelpe dere til å effektivt lage gode søknader – helt uten hjelp fra profesjonelle søknadsskrivere.
Bruk søknadsprosessen som en mulighet til å oppdatere selskapspresentasjoner og beskrivelser. Dette vil dere ha mye igjen for i den videre utviklingen av selskapet og i forbindelse med kommunikasjon mot kunder og investorer. I tillegg vil dere sannsynligvis opparbeide dere økt innsikt om både markedet dere jobber i, og om hvordan å gå frem neste gang dere skal søke. Og husk at selv om alt er gjort rett i arbeidet med søknaden så finnes det aldri en garanti for at dere får tilskuddet eller lånet dere har søkt om. Da er det fint å huske at en grundig gjennomført søknadsprossess i seg selv har egenverdi for selskapet.
Delkapitler og innhold
Modulen inneholder 3 større kapitler som dekker de viktigste institusjonene som tildeler offentlig støtte for norske oppstartselskap og hva som er unikt med hver og en. Under hvert kapittel er det delkapitler som dekker den spesifikke ordningen det skal søkes på, inkludert hjelpemidler for å utforme den spesifikke søknaden.
De omtalte ordningene er de største og viktigste nasjonale ordningene for teknologiselskaper. Hvis dere ønsker å søke bredere enn de vi har omtalt har Altinn laget en bredere oversikt. Oversikten er omfattende og gir dere oversikt over både internasjonale, nasjonale og noen distrikts spesifikke ordninger.
Innovasjon Norge skal først og fremst støtte nytt og eksisterende næringsliv i deres innovasjonsprosesser. Kapitelet dekker hvordan en god søknadsprosess ser ut, hvordan bruke rådgiverne som jobber der, eksempler og nyttige verktøy for følgende ordninger:
- Markedsavklaringstilskudd
- Kommersialiseringstilskudd
- Oppstartslån
- Innovasjonskontrakt
- Miljøteknologiordningen
- Innovasjonslån
- Vekstgarantiordningen
Forskningsrådet støtter forskningsprosjekter i universiteter, institutter og bedrifter. De skal først og fremst drive frem forskningsbasert innovasjon samt kommersialisering av forskningsresultater. Kapitelet dekker hvordan en god søknadsprosess ser ut, hvordan Forskningsrådet tenker, eksempler og nyttige verktøy. Forskningsrådet har mange ordninger, men vi omtaler i hovedsak ordninger som er direkte relevante for oppstartsbedrifter.
- Skattefunn
- IP-N (Innovasjonsprosjekt for næringslivet)
EU finansiering – EU og flere tilknyttede medlemsland bidrar til en felles pott med kapital som innovative selskaper kan søke på. Kapittelet gir forslag til en prosess hvor involvering av ressurser fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge i kombinasjon med eksempler og verktøy gir dere et forsprang i utforming av søknader.
- Horisont Europa
En liten advarsel:
Det er flott at vi i Norge har gode støtteordninger til forskning og innovasjon. Mange selskaper burde bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i offentlig finansiering, mens andre er overforbrukere. Noen selskaper søker og får tilslag på så mange programmer, både i og utenfor Norge, at de nesten er fullfinansiert på offentlig støtte. Dette er galt av flere grunner:
- Det er misbruk av felleskapets penger
- Slike støtteordninger krever både at det er et nytt prosjekt det søkes om, og at finansieringen fra det offentlige skal være utløsende for prosjektet. Effekten er at selskapet gjør for mange forskjellige ting og blir ufokusert
Det er relativt mange oppstartsselskaper i Norge, som etter vår oppfatning misbruker fellesskapets penger som beskrevet over. Utover å være uetisk, har vi enda til gode å se noen av disse selskapene lykkes skikkelig. Offentlige penger kan fort bli et dop som medfører feilaktige prioriteringer og manglende fokus.
Vår oppfordring er å utnytte de mulighetene som ligger i de offentlige støtteordningene, men gjør dette på en forsvarlig måte uten at dere mister fokus.