Om EU finansiering og Horisont Europa

Om EU-finansiering og Horisont Europa

Sist oppdatert: 01.08.2022 Lesetid: 4 min

For noen selskap vil det ikke være tilstrekkelig med virkemiddelapparatet som tilbys nasjonalt, og i enkelte tilfeller vil det mest fornuftige være å søke om å delta i EU-prosjekter. I tillegg til muligheten for finansiering er tilgang til ny FoU og nettverk utenfor Norge blant de viktigste grunnene til å delta i EU-prosjekter. I dette avsnittet gir vi en rask oversikt over de mest relevante ordningene og programmene, og hjelper til med å avgjøre om finansiering fra EU er rette veien å gå.

Sannheten er at det å søke om finansiering fra EU er veldig ressurs- og tidkrevende, og at konkurransen om finansieringen er veldig stor. Her konkurreres det mot de beste oppstartsselskapene i Europa. I følge Forskningsrådet er det rundt 15% av alle søkere i samarbeidsprosjekter som får delta, og for Det Europeiske Innovasjonsrådet (EIC) sin akselerator er suksessraten helt nede mot 5%. Dermed er det aller viktigste i begynnelsen å gjennomføre en grundig beslutningsprosess hvorvidt det er riktig for bedriften å forsøke seg eller ikke.

På en annen side kan finansiering fra EU være en game changer for mange selskap. Finansiering fra EU bærer med seg stor troverdighet og potensielt enklere tilgang på et stort, utvidet nettverk i EU, og dermed også tilgang til et større marked. Dessuten er ikke støttebeløpene begrenset av statstøtteregelverket, som betyr at både støttebeløp og støttegrad kan være høyere enn det norske støttemiddelapparatet kan tilby.

Kort oppsummert

  • Mellom 5% - 15% av alle søkere har fått tilslag I Horisont Europa, avhengig av program.
  • Støttebeløpene varierer fra 0,5 opp mot 200 millioner kroner, avhengig av program.
  • EU er unntatt statstøtteregelverket. Dette innebærer høyere støttegrader enn de nasjonale ordningene.
  • Søknadsprosessen tar lang tid og er meget ressurskrevende.
  • Man konkurrerer med de beste i Europa innen sitt fagfelt.

Horisont Europa

Horisont Europa er et EU program i regi av Europakommisjonen, og er EUs viktigste rammeprogram for forskning og innovasjon. Programmet har et budsjett på nesten tusen milliarder norske kroner (€94.1 mrd) i perioden fra 2021 til 2027.

Midlene i Horisont Europa tildeles i hovedsak gjennom tre tematiske områder, eller “pilarer”, der den mest aktuelle for våre lesere er Innovativt Europa.

Screenshot 2021-12-13 at 12.50.56.png

Kilde: Horizon Europe

Kort fortalt om søylene:

  • Fremragende vitenskap ; som primært er ment for forskningsinstitusjoner og universitet.

  • Globale utfordringer og konkurransedyktig næringsliv; som består av 6 tematisk satsningsområder, og er ment for brede innovasjons- og samarbeidsprosjekter på tvers av Europeiske land. Programmene her er temastyrt og kan beskrives som “top-down”. Enkelt sagt er dette prosjekter på bestilling fra EU.

  • Innovativt Europa; er primært ment for tidligfase oppstarts- og vekstselskaper og økosystemer. Her er det entreprenørskap og kommersialisering som er i fokus. Dette er den mest aktuelle søylen for de fleste tidligfaseselskap blant annet fordi det er fri tematikk. Til gjengjeld er konkurransen meget høy.

Det Europeiske Innovasjonsrådet (EIC) forvalter programmet "EIC Accelerator" og er en del av EIC Fund. Denne finansieringsordningen mener vi treffer norske oppstarts- og vekstselskaper bredest, primært fordi ordningen er en tematisk åpen, er rettet mot kommersialiseringsfasen og er ment for "deep tech"-selskaper. 70% av midlene øremerket SMEer (små og mellomstore bedrifter) forvaltes av EIC.

Europeiske økosystemer for Innovasjon (EIE) forvalter også store beløp som kan være aktuelle å søke på. Spesielt aktuelt er utlysningene i forbindelse med INNOVSME, som også EUROSTARS er en del av.

Det finnes også viktige ordninger utenfor Horisont Europa, blant annet; DIGITAL, COSME, InvestEU, og EUs Innovasjonsfond (Small-scale). Vi går ikke nærmere inn på disse ordningen her, men snakk gjerne med rådgiveren deres hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet om ordningene.

Generelle råd og tips

  • Vær nøye med å vurdere om det skal søkes eller ikke. Husk at det kun er de aller beste innenfor sitt område i Europa som får tilskudd. Vi har listet opp vurderingsfaktorer dere kan gå gjennom her: Når bør dere søke om EU-finansiering?
  • Benytt dere av EU-rådgivningstjenesten hos Innovasjon Norge eller Forskningsrådet. Forskningsrådet har større forskningsfokus, mens Innovasjon Norge har mer kommersielt fokus.
  • Dersom dere har tilgang til en EU-rådgiver gjennom medlemskap i en inkubator, som f.eks. Energy Valley, anbefaler vi dere å benytte dere av dette tilbudet. Disse har gjerne litt mer spesifikk innsikt.
  • Å søke om EU-finansiering er en omfattende prosess. Det gir ofte mening å engasjere spesialiserte konsulenter for å hjelpe til med jobben (dette er i motsetning til ordninger hos Innovasjon Norge, der vi anbefaler at man alltid skriver søknaden selv). Unntaket er dersom en i teamet har lang erfaring med å skrive EU-søknader.
  • Når dere har besluttet å søke anbefaler vi å søke Forskningsrådet om støtte til arbeidet med søknaden gjennom PES-ordningen.
Les neste Når bør dere søke om EU-finansiering?

På lik linje med de andre finansieringsordningene er det viktigste å ta utgangspunkt i egne behov. For å vurdere om EU-finansiering er det rette for dere kan dere vurdere punktene i dette avsnittet.