Krav om forskningssamarbeid i IPN

Krav om forskningssamarbeid i IPN

Sist oppdatert: 01.08.2022 Lesetid: 3 min

For alle offentlige støtteordninger teller det positivt at bedriften som søker samarbeider med andre bedrifter og/eller akademia. For IPN prosjekter er det et ufravikelig krav om forskningssamarbeid med minst én (men gjerne flere) andre aktører.

Frem til 2020 var det videre et krav om at det måtte være minst én FoU-leverandør involvert i prosjektet, i form av et forskningsinstitutt eller universitet. Det er teoretisk mulig å få støtte også for prosjekter der prosjektansvarlig, altså bedriften, i stedet har en samarbeidspartner i en annen bedrift. Vi sier teoretisk fordi vi har til gode å se slike prosjekter nå opp i konkurransen med prosjekter med minst én FoU leverandør som partner.

Om dette skyldes at søknader uten en FoU-leverandør som partner har hatt dårligere kvalitet enn andre søknader vites ikke. Vi vet imidlertid at det råder en holdning i Forskningsrådet og fagpaneler som sterkt favoriserer prosjekter som involverer FoU leverandører. Årsaken til dette er nok en kombinasjon av flere grunner:

  • Historisk sett har samarbeid med et forskningsinstitutt vært et kriterium
  • Forskningsrådet verdsetter prosjekter med god kunnskapsspredningen høyt
  • FoU-leverandører er gode på søknader, og bidrar vanligvis til å utforme søknader av høy kvalitet

Mesteparten av tilskuddet går til FoU-leverandøren

Ut fra statsstøtteregelverket vil søker få dekket 50%, 60% eller 70% av prosjektets totale kostnader, avhenging av om bedriften er en henholdsvis stor, mellomstor eller liten bedrift. I tillegg kan disse satsene økes med ytterligere 15% under visse betingelser, men maksimalt støttes med 80%.

Hvis FoU-leverandøren er et forskningsinstitutt er det viktig å være klar over at majoriteten av midlene som tildeles typisk vil gå med til å dekke instituttets kostnader. Instituttet vil normalt forvente å få dekket 100% av kostnadene for sine tjenester til markedspris. Markedsprisen for tjenestene er mye høyere enn søkers interne kostnader.

I praksis betyr dette ofte at hele prosjekttilskuddet går med til å dekke FoU-leverandøren sine kostnader.

IPN prosjekter er svært ettertraktede og lønnsomme for forskningsinstitutter både fordi de får dekket alle sine kostnader, og at de typisk opererer med høyere timesatser på IPN prosjekter enn på andre prosjekter. Instituttene legger derfor ned stor innsats for å delta på flest mulige slike. Av samme grunn er det vanlig at det er instituttet som tar initiativ overfor bedriften om et samarbeid (og ikke motsatt slik det burde være på et brukerstyrt prosjekt), samt gjerne også gjør mesteparten av søknadsskrivingen.

For bedrifter som får slike henvendelser kan et IPN prosjekt fremstå som en gavepakke. Hvem vil ikke ha “gratis” penger for å få gjort et forskningsprosjekt hvor noen andre gjør mesteparten av jobben med å skaffe pengene? Her er det imidlertid noen fallgruver som vi kommer tilbake til i neste kapittel.

Les neste Er IPN relevant for dere?

De beste IPN prosjektene er der det er bedriften selv som har identifisert behovet for og mulighetene et FoU prosjekt skaper for sin bedrift. Dersom bedriften ser seg tjent med å gjøre prosjektet hovedsakelig i egen regi, er ikke IPN den optimale løsningen.