2. Offentlig finansiering

Innovasjon Norge

Sist oppdatert: 09.05.2021. Estimert lesetid: 29 minutter.

Innovasjon Norge er den største og viktigste offentlige støttespilleren for norske oppstart- og vekstselskaper, og har vært viktig i reisen til mange suksessfulle norske selskaper.

I dette kapittelet hjelper vi dere å forstå Innovasjon Norge, finne de rette ordningene, og ikke minst hvordan dere effektivt gjennomfører en søknadsprosess på egenhånd med størst mulig sannsynlighet for suksess.

Om Innovasjon Norge

På vegne av den norske stat bidrar Innovasjon Norge til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom å tilgjengeliggjøre kapital, kompetanse og nettverk.

I motsetning til investorer, tar ikke Innovasjon Norge eiendeler i investeringsobjektene men tilbyr enten tilskudd eller lån. Likevel vil dere oppleve at søknader om tilskudd eller lån i stor grad blir vurdert som en profesjonell investor ville vurdert en kapitalinvestering. Det er lurt å møte Innovasjon Norge og deres rådgivere som om de skulle vært selskapets første investor. Men, det er et par viktige forskjeller:

  • Lån eller tilskudd fra Innovasjon Norge skal risikoavlaste privat kapital og bidra til at selskapet kan ta større risko ved å investere mer i produkt- eller markedsutvikling enn de ellers ville kunne gjøre uten slikt lån eller tilskudd.
  • Målet med investeringene skal være verdiskapning i selskapet som søker, men også indirekte gjennom bidrag til nye arbeidsplasser (i og utenfor selskapet), eksport, økte skatteinntekter, forbedret bærekraft og samfunnsnytte.

De viktigste vurderingskriteriene Innovasjon Norge har når de skal vurdere et tilskudd eller lån er:

  1. Prosjektets verdiskapningspotensial for selskapet og samfunnet.
  2. Produktet eller tjenesten sin nyhetsverdi/innovasjonsgrad. Løsningen må være vesentlig bedre enn de finnes i dag.
  3. Selskapets evne til å gjennomføre prosjektet og skape de forventede resultater.
  4. At tilskuddet eller lånet bidrar til en mer ambisiøs satsing og/eller utløser mer kapital fra investorer.

På tross av at ordningene til Innovasjon Norge er mangeartet så er vurderingskriteriene mer eller mindre de samme, søknadsmalene ganske like og alle søknader behandles av en felles gruppe saksbehandlere.

Før dere går i gang med lesingen, anbefaler vi dere å høre på denne podcasten med tidligere gründersjef i Innovasjon Norge, Pål T Næss der han gir sitt syn på hvordan Innovasjon Norge fungerer.


Hva tilbyr Innovasjon Norge for oppstart- og vekstselskaper?

Det mest kjente bidraget Innovasjon Norge gir til oppstart- og vekstselskaper er økonomisk støtte. Denne kan gis i form av tilskudd og/eller lån.

Innovasjon Norge tilbyr imidlertid mer enn bare penger. De viktigste ikke-finansielle ordningene dere kan dra nytte av, er rådgivning, kompetanseheving i form av kurs og seminarer, samt bistand i form av nettverk og bedriftsklynger.

For rådgivning, er Vekst- og Gründersenteret et godt sted å starte. Dere kan enten ringe 22 00 25 00 (09.00-15.00 mandag til fredag) eller fylle inn et kontaktskjema. Saksbehandlerne i Vekst- og Gründersenteret bistår med diskusjoner på forretningsidé, hjelp til å identifisere hvilke ordninger dere bør søke på, detaljer for søknadsprosessene og å navigere Innovasjon Norge. Hvis dere har behov for sparring og kompetanse på forretningsmuligheter og -utvikling, innovasjonsprosjekter, sikring av immaterielle rettigheter, internasjonal vekst og finansiering, vil dere bli guidet til andre ressurser som kan bistå dere. Personene på Vekst- og gründersenteret er også saksbehandlere for Tilskudd til Markedsavklaring.

Kompetansetiltakene til Innovasjon Norge spenner fra seminarer, digitale kurs og mentorprogrammer for uerfarne gründere til globale akseleratorer og eksportprogrammer. Mange av tiltakene kombinerer kompetanse- og nettverksbygging med potensielle investorer eller kunder. Med noen få unntak må dere søke om å få delta på kompetansetiltakene.

Innovasjon Norge har også en rekke tilbud om hjelp til å knytte nettverk, til både andre bedrifter, kompetanseaktører og investorer. Organisasjonen har også kontorer i mange av de viktigste internasjonale markedene, og kan bistå med kontakter, lokal forståelse og praktiske råd hvis dere ønsker å ekspandere dit.

Din side (bak innlogging med BankId) er en relativt ny tjeneste fra Innovasjon Norge. I tillegg til at det er her dere oppretter søknad for markedsavklaring og oversikt over antatt relevante kurs, har de en fin tjeneste som heter "Få feedback på din ide". Her kan dere legge inn en enkel beskrivelse av prosjektet deres, og få tilbakemelding på denne før dere eventuelt søker.

Hvordan oppleves Innovasjon Norge?

Innovasjon Norge er en organisasjon som i stor grad er orientert mot brukernes behov. Utfordringen er at organisasjonen er stor og kan dermed oppleves som uoversiktlig. Heldigvis kompenseres dette med at majoriteten av de ansatte er kompetente, imøtekommende og serviceinnstilte. Av den grunn bør dere ikke nøle med å ta kontakt hvis dere trenger veiledning eller har spørsmål. Dere kan forvente å få hjelp til å finne den rette ordningen for dere før dere søker, hjelp underveis i søknadsprosessen og etter tilslag eller avslag på søknaden.

Brukernes holdninger til Innovasjon Norge varierer en del. De selskapene som har mottatt penger av Innovasjon Norge, eller benyttet seg av andre tjenester med suksess, er overordnet positive, mens de som har fått avslag på sine søknader er overordnet negative. Sannheten er nok et sted midt mellom, og det er nok uansett slik at prosjekter som ikke fikk støtte, oftere fikk avslag på grunn av kvaliteten på prosjektet enn på grunn av saksbehandlingsfeil. Når det er sagt kan man redusere risikoen for saksbehandlingsfeil betraktelig gjennom å skrive gode søknader.

En kilde til frustrasjon hos noen søkere er at saksbehandlerne gjerne ber om mer informasjon enn det som etterspørres i det webbaserte søknadsskjemaet. Vi anbefaler å utvise forståelse for at saksbehandleren er forpliktet til å utarbeide et beslutningsgrunnlag av høy kvalitet, samt at dette er en god metode for saksbehandlerne å ble enda bedre kjent med selskapet og menneskene bak (slik en investor også ville gjort det). Spørsmålene som finnes i det webbaserte søknadsskjemaet er å anse som et minimum av det som må besvares, og er sjeldent tilstrekkelig for å få søknaden godkjent, iallefall på søknader om betydelige millionbeløp.

Vi er overbevist om at de som velger å benytte Entrepedia sin søknadsprosess i mindre grad vil oppleve at saksbehandleren etterspør ytterligere informasjon.

Saksbehandlerens rolle

Saksbehandleren spiller en veldig sentral rolle i behandlingen og vurderingen av søknader i Innovasjon Norge. Deres oppgaver omfatter blant annet:

  1. Innledende samtaler og eventuelt møter med mulige søkere for å gi råd om hvorvidt det er verdt å søke, og hvilke ordninger det er mest relevant å søke på
  2. Saksbehandle den innsendte søknaden og etterspørre eventuell manglende/utfyllende informasjon
  3. Sette sammen eksternt vurderingspanel og gjennomføre panel-vurderingen (for søknader der dette er aktuelt)
  4. Lage innstilling til vedtak
  5. Presentere forslag til vedtak til interne beslutningstakere
  6. Fullføre avtaleverk sammen med søker for innvilgede saker

Derfor er vårt klare råd at dere etablerer kontakt med en saksbehandler tidlig i prosessen, både for å avklare om dere har sjanse til å nå opp med en eventuell søknad, og for å få bistand dersom det fremstår uklart hva slags informasjon Innovasjon Norge faktisk etterspør i selve søknaden. Det er ikke sikkert at den saksbehandleren dere hadde kontakt med innledningsvis, blir den som behandler selve søknaden, men sjansen for at dette skjer er relativt stor. Når en søknad er elektronisk innsendt, har saksbehandlere også anledning til å «plukke» søknader de har spesiell kunnskap om.

Merk at alle Innovasjon Norges saksbehandlere og eksterne eksperter er underlagt streng taushetsplikt så dere trenger ikke uroe dere for å dele informasjon fritt med dem.

Selskaper som har hatt interaksjon med Innovasjon Norge i sin selskapsreise har ofte etablert en verdifull relasjon til en saksbehandler som gjør samarbeidet med Innovasjon Norge enklere. Vi anbefaler alle selskaper som ikke allerede har et etablert forhold til en saksbehandler å forsøke å etablere dette som en del av søknadsprosessen.

For mange av ordningene til Innovasjon Norge vil det kunne stilles krav til ekstern kapital fra investorer, kunder eller partnere som en forutsetning for å få utbetalt tilskuddet/lånet. Kapitalen trenger imidlertid ikke være på plass når dere søker, den må først være på plass før pengene utbetales.

Hvis dere får tilbud om støtte før dere har fått deres første investor, kunde eller partner på plass, kan tilbudet fra Innovasjon Norge være et godt salgsargument i investorprosessen.


10 steg for en effektiv søknadsprosess

Den beste og sikreste veien til målet er ikke å skynde seg å skrive en søknad, lage vedleggene og sende dette inn. Å søke om støtte fra Innovasjon Norge innebærer en god del arbeid, og det er lurt å sikre at arbeidet dere legger inn gjør at søknaden treffer kravene til Innovasjon Norge. For å oppnå dette bør gå gjennom stegene beskrevet under slik at dere både får utnyttet Innovasjon Norge sin tilgjengelighet og service-innstilling og effektivt laget en god søknad.

Vi anbefaler følgende søknadsprosess:

Steg 1: Henvendelse til Vekst- og Gründersenteret

Selskaper som skal søke Tilskudd til Markedsavklaring, Tilskudd til Kommersialisering eller Oppstartslån, bør ta kontakt med Vekst- og Gründersenteret og diskutere prosjektet før det investeres for mye tid i søknadsarbeidet. Det samme gjelder de andre ordningene, med mindre selskapet allerede har en etablert relasjon til en saksbehandler.

Selv om rådgiverne er innstilt på å hjelpe, bør dere allerede før dere tar kontakt ha tenkt gjennom følgende punkter, som er helt sentrale forutsetninger for at Innovasjon Norge skal gi et prosjekt støtte:

  • Hvordan kan dere avgrense utviklingen av løsningen inn i et prosjekt, med definerte milepæler og innhold?
  • Hva er det nyskapende ved deres løsning? Hvordan gjør dere ting annerledes enn eksisterende løsninger? Innovasjonen kan dreie seg om alt fra tekniske løsninger til logistikk- eller forretningsmessige nyvinninger, eller løsninger som er mer bærekraftige enn dagens.
  • Hvilken ny innsikt eller kunnskap må prosjektet fremskaffe eller forskes på for at prosjektet skal bli vellykket?
  • Hva tilsier at dere kommer til å lykkes? For å få tilslag om midler må dere sannsynliggjøre at dere har gjennomføringsevne.
  • Hva er verdiskapningen for selskap, miljø og samfunn?
  • På hvilken måte vil et eventuelt bidrag fra Innovasjon Norge være utløsende eller til virkelig god hjelp til at prosjektet lykkes? Hvis dere egentlig vil klare å gjennomføre det uansett, er det liten grunn til at det offentlige skal finansiere det.

Når dere har gode svar på disse spørsmålene, kontakt Vekst-og Gründersenteret. Gjennom samtalen kan dere få råd om hvilke(n) ordning(er) dere bør søke om, praktiske råd om hvordan dere bør utforme søknaden eller bli knyttet opp mot en ny saksbehandler.

Hvis saksbehandleren fastslår at prosjektet deres neppe vil ha muligheter til å nå opp, bør dere revurdere prosjektet eller bruke tiden deres til å finne andre måter å hente finansiering på.

Gründere har som har vært i kontakt med Vekst- og Gründersenteret har litt ulike erfaringer.

Årsakene kan være så mangt, men noe av forklaringen kan være variasjon i kompetanse og tilnærming hos menneskene som sitter på senteret og at ideen er ikke er godt nok artikulert når dere tar kontakt.

Jo bedre dere er forberedt før denne samtalen jo større sannsynlig er det å få verdifull hjelp. Slike forberedelser vil typisk være:

  1. Dere leser dere opp på kravene til de forskjellige ordningene før dere tar kontakt og gjør dere opp en mening om hvilke ordninger som sannsynligvis passer for dere
  2. Dere har tenkt godt gjennom pitchen, og har gode svar på spørsmålene over.
  3. Inntektsmodeller, markedsvurderinger og andre estimater deles i sitt originalformat, slik at saksbehandler kan se på detaljene og heller være med å justere detaljer enn å avslå dere på grunn av manglende detaljer.

Dette kan dere forvente god støtte og kompetanse på:

  • Kunnskap om Innovasjon Norge sine ordninger og tilbud, samt hvordan dere kan navigere dere rundt i Innovasjon Norge
  • Har et stort arkiv over tidligere søknader, internasjonale databaser og erfaring som gjør dem i stand til å vurdere nyhetsverdien til ideen i søknaden deres.


Steg 2: Utkast til prosjektpresentasjon

Hensikten er å ha et tilstrekkelig godt diskusjonsunderlag til et første møte med Innovasjon norge sin saksbehandler.

Særlig viktig er det å finne en god måte å presentere nyskapningen i prosjektet (hva dere vil gjøre annerledes enn eksisterende konkurrenter) og hvilken verdi deres løsning vil gi samfunnet, samt å sannsynliggjøre at dere har gjennomføringsevne.

  • Introduksjon til selskapet
  • Problemet som skal løses
  • Mål for prosjektet
  • Skisse av produktet/tjenesten dere skal utvikle
  • Alternativer i dag/konkurrentanalyse for å illustrere innovasjonsgraden i prosjektet
  • Rammer for prosjektet: gjennomføringstid, aktiviteter, kostnader, søknadsbeløp
  • Prosjekteffekt: finansielt og miljø/samfunn


Sørg for å gjøre en solid jobb med presentasjonen selv om dette bare er et foreløpig utkast. Presentasjonen er ment til å både gi et godt førsteinntrykk på saksbehandleren og være et godt utkast til vedlegg til søknaden og presentasjon ved en eventuell panelvurdering. Mange av elementene i presentasjonen vil også være nyttige i senere møter med mulige investorer.

Bruk gjerne Entrepedia sin prosjektpresentasjon som ble brukt i forbindelse med en søknad om Ekstraordinært Innovasjonstilskudd, til inspirasjon. Bruk også utformingen av denne presentasjonen som en integrert del av strategi- og beslutningsprosessen internt i lederteamet og styret.

Husk at Innovasjon Norge ikke støtter aktiviteter eller prosjekter som blir gjennomført uavhengig av om det mottas tilskudd eller ikke. Hvis dere legger det frem som risikofritt, kan saksbehandler raskt konkludere med at dere ikke er støtteberettiget og bør heller søke om lån eller andre finansieringsformer.

Det er derfor sentralt at dere får frem hvorfor et tilskudd fra Innovasjon Norge enten er utløsende og/eller akselererende for prosjektet allerede nå. Forsøk også å svare på vurderingskriteriene for rådgivende panel.

Steg 3: Første møte med saksbehandler

Saksbehandler finner dere å enten gjennom Vekst- og Gründersenteret, via regionskontoret til Innovasjon Norge eller kontakte en direkte. Bruk gjerne nettverket deres til å få anfalt gode saksbehandlere for den regionen dere tilhører og kontakt disse direkte.

Her finner dere en oversikt over Innovasjon Norge sine saksbehandlere sortert etter region med kontaktinformasjon.

Begynn med å sende en e-post der dere legger ved utkastet til prosjektpresentasjon og ber om et møte.

Det innledende møtet med saksbehandler bør ha følgende mål:

  • Presentere prosjektet og selskapet på en god måte
  • Få tilbakemeldinger på styrker og svakheter med prosjektet og forslag til endringer
  • Få råd om hvilken ordning dere bør søke på

Hvis dere sliter med å få kontakt, kan tjenesten "Få feedback på din ide" på Din side (bak innlogging med BankId) hjelpe. Her kan dere legge inn en enkel beskrivelse av prosjektet deres, og få tilbakemelding på denne før dere eventuelt søker. Alle henvendelser gjennom tjenesten blir fulgt opp.

Steg 4: Bli kjent i søknadsportalen

Søknader til Innovasjon Norge sendes inn gjennom en elektronisk søknadsportal der dere må legge inn tekst, tall og vedlegg. Så snart dere har bestemt hvilken ordning dere vil søke på, anbefaler vi at dere oppretter en søknad for å orientere dere om hvordan den er utformet og hvilke krav den spesifikke søknaden setter. Dere trenger ikke fylle inn annet enn en tittel, lagre og ta det frem igjen når dere kommer til Steg 7 og 8.

Søknadsskjemaene til Innovasjon Norge har 4 typer informasjon som skal fylles ut.

  1. Formalia og statisk selskapsinformasjon, slik som kontaktpersoner, organisasjonsnummer etc som brukes for å identifisere selskapet, prosjektet og statistikk.
  2. Beslutningsunderlag i tekstlig format til saksbehandler.
  3. Søknadsbeløp, milepæler og finansiering.
  4. Vedlegg.

Steg 5: Lag vedlegg til søknaden

Innovasjon Norge ønsker at søknader skal være så korte og konsise som mulig. Samtidig ønsker saksbehandleren ofte mye detaljert informasjon langt utover de tegn-begrensingene som ligger i den elektroniske søknadsportalen.

Vår anbefaling er derfor at dere først som sist utarbeider et sett med vedlegg til søknaden som dere legger ved søknaden ved innsendelse. Da sparer dere både dere selv og Innovasjon Norge for mye tid i vurderingen og saksbehandlingen, samt at vi tror det øker sjansen for et positivt utfall. Ikke minst vil utformingen av innholdet i vedleggene hjelpe dere til å skrive en god og tydelig søknad.

Det er mulig å legge ved vedlegg til søknaden for alle ordningene.

Vedleggene vi anbefaler er:

Vedlegg 1: Selskapspresentasjon

Oppdater selskapspresentasjonen og legg denne ved som et vedlegg som generell bakgrunnsinformasjon. Bruk anledningen til å oppdatere denne.

Vedlegg 2: Prosjektpresentasjon

Basert på tilbakemeldingene fra saksbehandleren lager dere en oppdatert versjon av Prosjektpresentasjonen. Ettersom prosjektet antagelig er sentralt for deres bedrift sin videre utvikling, oppfordrer vi dere til å bruke god tid på utarbeidelsen av prosjektpresentasjonen og å fundamentere den godt både i selskapets ledelse og styre.

Vedlegg 3: Prosjektoppsett og kostnadsoverslag

Vi har hørt fra Innovasjon Norge at søkere er flinke til å beskrive hvorfor et prosjekt skal gjøres og hva som er målene. Men ofte formidles det lite informasjon om selve prosjektet, arbeidspakkene og gjennomføringen. Vi anbefaler dere derfor å legge ved et relativt detaljert prosjektoppsett i søknaden.

For å støtte dere i å lage et oversiktlig prosjektoppsett og kostnadsestimat, har vi laget en mal: IN Project Setup and Cost Estimation - Norwegian. Oppsettet er tilpasset formatet Innovasjon Norge etterspør for kostnadsestimatene i alle sine søknader.

For å fylle inn vedlegget må dere strukturere prosjektet i hovedaktiviteter, delaktiviteter og leveranser. Hver delaktivitet kan ha en varighet, arbeidsbelastning (person–måneder) og innkjøp knyttet til seg. Videre instruksjoner for hvordan dere bruker malen ligger i fanen «Instruksjon». Et eksempel på hvordan et ferdig utfylt vedlegg kan se ut, finner dere her: IN Project Setup and Cost Estimation Example: Entrepedia - Norwegian.

Når all informasjon er lagt inn, vil malen automatisk frembringe tallene dere trenger til den elektroniske søknaden til Innovasjon Norge i fanen «Kostnadsoverslag». For å lage vedlegg 3 til selve søknaden, genererer dere et pdf-dokument av fanen «Overordnet plan» og gir vedlegget navnet: "Vedlegg 3: Prosjektoppsett og kostnadsoverslag".

Vedlegg 4: Finansiell modell med og uten prosjekt

I de fleste søknadene må dere vise den finansielle effekten av tilskuddet i tillegg til et likviditetsbudsjett i prosjektperioden pluss 2 år i etterkant. Vår anbefaling er å svare på begge disse spørsmålene med å lage to finansielle modeller: én med og én uten tilskudd/lån, og deretter kombinere disse. Nøkkeltallene fra de finansielle modellene, i tillegg til andre KPI-er dere mener er relevante, sammenlignes grafisk i et dashboard.

Vedlegget kan gjerne sendes som Excel-fil til Innovasjon Norge, slik at de på en god måte kan vurdere om dere har modellert på en fornuftig måte, og danne seg et helhetsbilde. Husk at tilskudd fra Innovasjon Norge skal være utløsende og/eller akselererende så pass på at dette kommer godt frem i modellene deres!

Vi anbefaler at dere sender inn modellen i Excel-format, slik at jobben til saksbehandler blir så enkel som mulig.

For å lette arbeidet med modelleringen, og innsendingen av vedlegget, anbefaler vi at dere kombinerer to finansielle modeller inn i en Excel fil, og lager et dashboard som tydelig får frem forskjellene før dere starter å modellere effekten av prosjektet.

Slik gjør dere det:

  1. Bruk versjonen av den finansielle modellen dere styrer etter i dag som utgangspunkt. Dersom dere ikke allerede har en så er det på høy tid å lage nå. Da kan dere bruke malen Financial Model.
  2. Lag en kopi av utgangspunktet.
  3. I kopien, legg til et post- eller prefiks i alle fanenavnene, for eksempel : Costs – Project.
  4. Flytt alle fanene (med post eller prefiks) fra kopien og inn i utgangspunktet. Knytningene mellom fanene skal på denne måte være ivaretatt.
  5. Etabler et nytt Dashboard der dere kopierer inn grafene fra de to modellene dere skal sammenligne. Hensikten er å grafisk sammenligne modellen med og uten tilskudd. Legg til KPI-er dere mener er relevante for søknaden (for eksempel antall nye kunder som et resultat av tilskudd)
  6. Modeller effekten av prosjektet i fanene med post eller prefiks. Fanene fra utgangspunktet skal være urørte.

Vurder effekten på sammenlignings-dashboardet.



Som et eksempel finner dere her en slik sammenligning som var brukt som vedlegg 4 i en søknad om ekstraordinært innovasjonstilskudd: Financial Model Effects of Grant Example: Entrepedia - Norwegian.

Vedlegg 5: Årsregnskap foregående år

Dette er et vedlegg Innovasjon Norge krever for alle sine søknadstyper med unntak av Tilskudd til markedsavklaring.

Vedlegg 6: Siste perioderegnskap

Siste perioderegnskap henter dere fra regnskapssystemet. Dette bør gjøres av selskapets regnskapsfører da dette vil fremstå mest profesjonelt.

Steg 6: Skriv søknaden

Når alle seks vedlegg er ferdig laget, er det på tide å skrive selve søknaden. For å hjelpe dere med dette, har vi laget søknadshjelpere og selvevalueringsskjemaer for alle de meste releavnte ordningene til Innovasjon Norge. Disse finner dere i kapitlene litt lenger nede i modulen. Vi anbefaler dere å bruke hjelperen, og selvevalueringsskjemaet når dere utarbeider selve søknaden.

Teksten fra hjelperen, samt nøkkeltall og aktiviteter fra vedlegg 3, kopieres inn i søknadsportalen til Innovasjon Norge på Steg 8.

Gjør selve søknaden så kort og konsis som mulig. Saksbehandleren må lage en innstilling til beslutning, så skriv det slik at saksbehandler enkelt kan kopiere tekst fra søknaden og inn i innstillingen.

Bruk fagspråk i søknaden. Hvis fagtermer gjør at dere kan være presise og kortfattet, bruk fagtermer fremfor buzzwords.

Skriv søknaden på norsk. Alle søknadene kan leveres på norsk og engelsk, men vi har hørt at flere selskaper har blitt bedt om å skrive søknaden på norsk.


Vi har nevnt det tidligere også, men en felle som mange kan gå i, er å beskrive det hele som en enkel utfordring med lav risiko. For å få støtte til prosjektet, bør det ha betydelig innovasjonshøyde samt at støtten må være utløsende eller ha betydelig akselererende effekt for prosjektet.

Som et eksempel finner dere her Entrepedia sin søknad på Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2020 (Covid-19 ordning fra 2020): IN Extraordinary Innovation Grant Application Example: Entrepedia - Norwegian.


Steg 7: Andre møte med saksbehandler

Når dere er ferdig med å fylle ut søknadshjelperen, bør dere hente frem prosjektsøknaden dere startet på under Steg 4 og legge inn alle data fra søknadshjelperen samt tall og tekst fra vedlegg 3. Lagre denne og ta ut en PDF-versjon og send denne sammen med alle seks søknadsvedleggene til saksbehandleren på e-post. Be om å få tilbakemelding og gjør eventuelle korreksjoner. Merk at dere er avhengig av saksbehandlerens velvilje for å få dette til, det er ikke noe dere har krav på.

Steg 8: Send inn søknaden

Etter at siste korreksjoner er gjort, overfører dere på nytt teksten fra søknadshjelperen samt tall og tekst fra vedlegg 3 inn i søknadsportalen til Innovasjon Norge, legger ved alle vedleggene, gjennomfører nødvendig kvalitetssikring og trykker send. Kontakt gjerne saksbehandler og fortell at det er gjort og at dere håper vedkommende er den som «plukker opp» deres søknad.

Steg 9: Proaktiv oppfølging og hjelp til saksbehandler

Dere bør ikke plage saksbehandleren for mye, men vi anbefaler å kontakte ham eller henne jevnlig (f.eks. annenhver uke) for å høre status på søknadsbehandlingen. Saksbehandleren på sin side skal nå etablere beslutningsunderlag basert på deres søknad og klargjøre dette for Innovasjon Norge sin interne beslutningsprosess. Saksbehandler vil underveis typisk be dere om å sende utfyllende informasjon til søknaden for å få dette på plass. Deres viktigste jobb nå er å hjelpe saksbehandler gjennom å oversende det som etterspørres raskt og effektivt. Hvordan dere respondere på disse oppfølgingingsspørsmålene er en viktig del av saksbehandlers vurdering.

Dersom prosjektet deres retter seg mot en nisje eller et fag hvor det er begrenset kompetanse i Norge, kan det også være fornuftig å tipse saksbehandler om personer som kan bidra i rådgivende panel. Personene må selvsagt være inhabile til deres selskap.

Steg 10: Panelvurdering

Søknader om Innovasjonsprosjekt med over 4 MNOK i tilskudd, og som passerer den innledende vurderingen, blir gjenstand for en vurdering fra et rådgivende panel. Dette er et panel satt sammen av selvstendige eksterne personer som har forutsetninger til å vurdere søknadens tekniske og kommersielle elementer som ligger utenfor ekspertisen til Innovasjon Norge.

Panelet oppnevnes av Innovasjon Norge, men saksbehandler vil typisk spørre dere om innspill/forslag på paneldeltakere. Dere kan også gjerne være proaktive til å foreslå paneldeltagere hvis ikke saksbehandler spør om dette. Bruk prosjektpresentasjonen når dere skal presentere for panelet.

Vurderingskriteriene for søknadene til Innovasjon Norge er relativt like på tvers av ordningene. Uansett hvilken ordning dere søker på, bør dere etterstrebe å gi svar på vurderingskriteriene som benyttes av rådgivende panel for Innovasjonsprosjekter. Disse er:

  • Problemstilling og mål:
    • Prosjektet adresserer et problem som er verdt å løse.
    • Problemstillingen som prosjektet skal løse er tydelig og godt beskrevet.
    • Om målet med prosjektet er godt beskrevet og om det henger sammen med problemstillingen.
  • Prosjektkvalitet
    • Prosjektplan, inklusiv framdriftsplan.
    • Hovedaktivitetene eller arbeidspakkene i prosjektet.
    • Beskrivelse av FoU-utfordringene (og hvordan disse er tenkt løst).
    • Håndtering av immaterielle rettigheter.
    • Nøkkelressurser/teamet internt i bedriften for gjennomføring av prosjektet.
    • Samarbeid med andre og eventuelle partneres rolle i prosjektet.
  • Innovasjonshøyde
    • Konkurrerende løsninger på markedet.
    • Alternative måter å løse problemet på.
  • Markedspotensial
    • Det er et marked for løsningen, både nasjonalt og internasjonalt.
    • Bedriften har en realistisk plan og forutsetning for å nå et definert marked.
    • Bedriften har en troverdig forretningsmodell for prosjektet.
    • Prosjektet vil bidra til varig økonomisk lønnsomhet i bedriften og styrket konkurransekraft.
  • Miljø og samfunnseffekt
    • Hvorvidt prosjektet adresserer definerte samfunnsutfordringer.
    • Hvorvidt prosjektet har miljøeffekt når løsningen realiseres i markedet. Det skal vurderes om løsningen er betydelig bedre for miljøet enn beste tilgjengelige teknologi (gjelder særlig miljøteknologiordningen).
    • Hvorvidt prosjektet har samfunnseffekter ut over miljøeffekt – sammenliknet med konkurrerende løsninger.
    • Hvorvidt søkers egen vurdering av prosjektets miljø- og samfunnseffekt er troverdig.
  • Gjennomføringsevne:
    • Bedriften har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektet og kommersialisere løsningen når den er ferdig
    • Bedriften har tilfredsstillende eierskap, styre og ledelse.
    • Prosjektet er godt forankret i strategier og hos styre/ledelse.
    • Bedriften har en realistisk plan for fullfinansiering av prosjektet

Hele listen, inkludert hvordan rådet setter karakterer finner dere her.

Skal dere søke på lån eller tilskudd?

Når er det fornuftig å søke lån fra Innovasjon Norge i stedet for tilskudd? Det er dessverre ikke et entydig svar på dette, men vi skal forsøke å hjelpe dere et stykke på vei. Det er to ulike perspektiver dere må forholde dere til:

  1. Hvordan Innovasjon Norge vurderer om lån eller tilskudd passer best for prosjektet eller selskapet deres.
  2. Hvordan bør dere selv vurdere lån versus tilskudd?

Den åpenbare fordelen med lån er at Innovasjon Norge typisk kan gi 2 til 3 ganger mer i lån enn i tilskudd samt at det er friere hva det kan benyttes til. Den åpenbare fordelen med tilskudd er at det ikke skal tilbakebetales.

Det er også viktig å være klar over at for tilskudd er det selve prosjektet Innovasjon Norge først og fremst vurderer, for lån er det først og fremst selskapet som vurderes.

Søknadskriteriene for tilslag på lån og tilslag for tilskudd er grunnleggende identiske. Dette henger sammen med oppdraget til Innovasjon Norge om å støtte nytt norsk næringsliv og rammeverket de har å forholde seg til gjennom statsstøtteregelverket.

Men siden låneordningene har tilgjengelig mye mer kapital i forhold til tilskuddsordningene, og at kapitalen mest sannsynlig blir tilbakebetalt, har saksbehandler større fleksibilitet i sin vurdering av søknaden.

Saksbehandler kommer derimot til å legge vekt på betjeningsevne. Beskrivelsen av selskapet, kommersielle aktiviteter og gjennomføringsevne er viktige punkter for dette.

Saksbehandler kan også være positiv til å inkludere relativt mange aktiviteter som ikke direkte inngår i prosjektet slik som ekstra likviditet, aktiviteter mot kunder og tilsvarende. Den eneste harde begrensingen er at lånet ikke skal gå til drift av selskapet.

Hvordan vurderer Innovasjon Norge lån versus tilskudd?

Innovasjon Norge vurderer sine låneordninger forskjellig fra sine tilskuddsordninger.

  • Prosjekter med høy risikoprofil blir som hovedregel rådet til å søke tilskudd. Spesielt gjelder dette dersom søker er et selskap i tidlig fase. For slike selskap er risikoen typisk veldig høy, samt at betjeningsevnen på lånet og evnen til å stille sikkerhet er lav.
  • Prosjekter med relativt sett lavere risiko blir gjerne forespeilet lån fremfor tilskudd. Fra et samfunnsperspektiv er mer hensiktsmessig å tilby lån, ikke tilskudd, til selskaper som forventes å ha betjeningsevne på lånet. Over tid vil flere selskaper har glede av kapitalen på denne måten. Innovasjon Norge har også mer midler tilgjengelig i sine låneordninger enn tilskuddsordninger.

Merk at det ikke er uvanlig at Innovasjon Norge kan tilby en kombinasjon av lån og tilskudd. Da vil dere typisk kunne få et tilskudd for de delene av prosjektet som er mest risikofylt og lån til resten.

Hvordan bør dere selv vurdere lån versus tilskudd?

Alt ellers likt så vil dere som selskap selvsagt foretrekke støtten i form av tilskudd, ikke lån. Vårt hovedstandpunkt er at lånefinansiering er en litt farlig finansieringsform i de første årene av selskapsreisen. Grunnene til dette er:

  • Lånet vil typisk måtte tilbakebetales med nye lån eller egenkapital fordi selskapet ikke rekker å få en positiv kontantstrøm innen lånet forfaller (ting tar oftest mye lenger tid enn dere tror).
  • Fremtidige investorer vil typisk mislike at dere har tatt opp lån og at kapital fra dem ikke bare skal finansiere fremtiden men også måtte dekke inn for «gammel moro».
  • Det er krevende å bygge et selskap.Håndteringen av et lån i tidligfase med alt det innebærer av kausjonistansvar, tilbakebetalinger med mer er en unødig kompliserende faktor i en krevende selskapsreise.

Av det ovenstående resonnementet følger det at vi generelt anbefaler dere å benytte dere av ordningen Tilskudd til kommersialisering og ikke Oppstartslån selv om dere kan motta dobbelt så mye i lån som i tilskudd.

På senere tidspunkter i selskapsreisen vil det typisk dukke opp situasjoner hvor det å motta et lån fra Innovasjon Norge er attraktivt. Og når en først skal skaffe seg et lån, så er vilkårene (både renten og andre faktorer) fra Innovasjon Norge gunstige sammenlignet med hva du kunne fått i en bank (om da banken i det hele tatt ville tilbudt et slikt lån).

Nedenfor er det beskrevet en liste over situasjoner der et lån fra Innovasjon Norge kan være attraktivt:

Et lån på toppen av et tilskudd

I kjølvannet av en positiv beslutning om prosjekttilskudd så hender det at Innovasjon Norge selv tar initiativ til å tilby dere et lån i tillegg til tilskuddet. Størrelsesforholdet mellom et eventuelt lån og tilskudd er høyst individuelt, og er opp til saksbehandlers vurdering. Dette bør dere stille dere positive til under forutsetning av at det er overveiende sannsynlig at dere oppnår positiv kontantstrøm fra driften innen 3-4 år. Pass uansett på å samråde dere med selskapets styre og største investorer før dere takker ja til et slikt lån. Et lån fra Innovasjon Norge gjøre at dere kan utsette eller redusere størrelsen på neste kapitalinnhenting.

Selskapet er i «dødens dal»

De aller fleste selskaper havner minst en gang i «dødens dal». Dette er når dere har kommet et stykke på vei med produktet og tjenesten deres. Kanskje har dere til og med hentet kapital fra engle-investorer eller andre tidligfase-investorer, men der det viser seg å ta mye lengre tid å få mange nok og store nok kunder og hvor dere sliter med å overbevise investorer til å investere større beløp i selskapet deres.

Hvis selskapet ikke har noe valg, så kan et lån være et godt alternativ. Innovasjon Norge vil imidlertid måtte vurdere om dere som selskap tilfredsstiller kriteriene, og de vil uansett kreve minst like mye i ny egenkapital fra aksjonærer som de vil tilby i lån. Det kan potensielt være et godt budskap til nye investorer at en investering utløser et betydelig lån fra Innovasjon Norge. Dette kan både gi investorene en følelse av å få “rabatt” og at Innovasjon Norge har “gått god for” selskapet.

Selskapets investorer er «slitne»

Selskap som har utviklet seg i flere år, og som har lykkes med å hente større mengder kapital fra investorer vil likevel ofte havne i en situasjon at selskapet ikke utvikler seg i det tempoet som er blitt lovet. Tro oss, dette er regelen mer enn unntaket! Da risikerer man at selskapets investorer begynner å miste litt troen på selskapet og blir skeptiske til å investerer mer kapital. Dersom de eksisterende investorene har begynt å “flakke med blikket”, så kan dere være sikre på at det vil smitte over på potensielt nye investorer. I en slik situasjon kan det være til uvurderlig hjelp å få på plass et større lån fra Innovasjon Norge. Deres eksisterende aksjonærer vil ganske sikkert se på dette som å “de-riske” og gire en ny investering fra dem.

Dersom dere som selskap ikke klarer å stille tilfredsstillende sikkerhet for lånet, vil Innovasjon Norge typisk kreve enten kausjon eller utkjøpsgaranti. Kausjon eller utkjøpsgaranti må da i så fall gis fra en eller flere av selskapets aksjonærer, som Innovasjon Norge finner å være solide nok til å være kausjonist eller utkjøpsgarantist. Innovasjon Norge vil kun kreve kausjon eller utkjøpsgaranti for opptil 50% av lånebeløpet.

Å stille som kausjonist innebærer at dersom selskapet kommer i en misligholdssituasjon av låneforholdet og ikke kan gjøre opp sine forpliktelser, kan Innovasjon Norge kreve å få dekket et eventuelt tap på en andel av fordringen fra kausjonisten(e).

Å stille opp på en utkjøpsgaranti innebærer at dersom selskapet kommer i en mislighetssituasjon av låneforholdet og ikke kan gjøre opp sine forpliktelser, kan Innovasjon Norge kreve at utkjøpsgarantisten overtar en andel av lånefordringen på selskapet.

Siden kausjonisten/utkjøpsgarntisten typisk er en aksjonær/investor, vil en utkjøpsgaranti generelt være et bedre alternativ enn å være kausjonist. Dette er fordi aksjonæren, etter å ha gjort opp med Innovasjon Norge, vil sitte igjen med et låneforhold til selskapet. Om situasjonen i selskapet bedrer seg vil gjelden kunne gjøres opp. Om selskapet går konkurs, vil aksjonæren ha et krav i konkursboet.

At en eller flere aksjonærer stiller opp som kausjonist, eller utkjøpsgarantist, er en betydelig risiko og tilsvarende tjeneste til selskapet. Selskapet må derfor være forberedt på å betale en "rente" på kausjonsbeløpet/utkjøpsgarantibeløpet. Vi anbefaler at en slik rente er i størrelsesorden 10% for en kausjon og 6% for en utkjøpsgaranti.

Innovasjon Norge som kreditor

Hvis dere skal ha lån, så er Innovasjon Norge den beste kreditoren dere kan få. De vil mest sannsynligvis ikke slå dere konkurs hvis dere ikke klarer å betale tilbake på forfallsdato. En utsettelse på tilbakebetalingen, hvis dere er i en skvis, er ikke umulig å få til så sant at dere kan sannsynliggjøre at situasjonen bedrer seg. En tilsvarende generøsitet kan dere ikke alltid forvente fra banker eller investorer. Dersom dere har valget mellom etablere en avtale med en investor som tilbyr et konvertibelt lån, eller lån fra Innovasjon Norge, så er et lån fra Innovasjon Norge å anbefale.

Dessverre er det slik at låneordningene til Innovasjon Norge er konstruert etter en tankegang hentet fra tradisjonell bankvirksomhet tilpasset tradisjonelle industri-næringer. For lån utover kr. 2.500.000,- krever de sikkerhet for minst 50% av lånebeløpet. Videre ønsker de at sikkerheten for lånet helst skal være likvide driftsmidler, eiendom, verktøy og lignende. Dette er en utfordring for de fleste mer «moderne» vekstselskaper der verdiene i selskapet typisk ligger i IP, antall brukere, markedsposisjon, fremtidig inntjening og tilsvarende. Det dere, og investorene, verdsetter høyt i deres eget selskap har dermed ofte en veldig begrenset verdi for Innovasjon Norge med tanke på sikkerhet for lån.

Innovasjon Norge kan gi lån opptil kr. 2.500.000,- uten sikkerhet. For beløp utover dette kreves sikkerhet for minst 50% av lånebeløpet.

I Innovasjon Norge sin standard søknadsportal listes det opp følgende elementer som kan utgjøre sikkerhet for lån:

  • Fast eiendom
  • Festerett
  • Leierett
  • Kausjon
  • Realkausjon
  • Driftstilbehør
  • Landbruksløsøre
  • Fiskeredskaper
  • Utestående fordringer
  • Varelager
  • Motorvogner og anleggsmaskiner
  • Skip/fartøy
  • Aquakulturtillatelse
  • Aksjer
  • Annen sikkerhet

Tilslag på søknad

Først og fremst, nå må dere feire! 😊

Tilslaget kommer i form av et tilbudsbrev med godkjent kostnadsgrunnlag, tildelt beløp, vilkår og informasjon om utbetalingsprosess.

Vi anbefaler dere å kontakte saksbehandleren deres, og gå gjennom brevet sammen med vedkommende. Dette er for å sikre et godt samarbeid videre og minimere eventuelle misforståelser.

En andel av støtten (størrelsen er avhengig av ordning) kan utbetales når Innovasjon Norge har mottatt:

  • Akseptert og underskrevet tilbudsbrev
  • Skriftlig bekreftelse på at prosjektet er igangsatt som planlagt
  • Dokumentasjon på at «særvilkår» i vedtaket (tilbudsbrevet) er oppfylt
  • Dokumentasjon på fullfinansiering er mottatt
  • Utbetalingsanmodning fra dere

Det er verdt å merke seg at akseptfristen for tilbudsbrevet ikke er den samme som for utbetalingsfristen for resten av prosjektet. Utbetalingsfristen er tidspunktet dere senest må levere inn resterende dokumentasjon for å få utbetalingen. Fristen ligger i tidsrommet 4-8 måneder etter at dere har fått tilslag, og dere kan søke om utsettelse av denne hvis dere har utfordringer med å få på plass all dokumentasjonen.

Avslag på søknad?

Selv om dere har vært proaktive med saksbehandler, og vært raske og effektive med å ettersende informasjon, kan det være at dere får avslag.

Ved avslag fra Innovasjon Norge har dere ikke klagerett på avgjørelsen. Men ikke fortvil. Ta kontakt med saksbehandleren dere har jobbet med, og finn ut hvorfor dere ikke har fått støtte.

Når dere prater med saksbehandleren om den avslåtte søknaden, bruk de vanligste årsakene til avslag som utgangspunkt og finn ut hvordan vedkommende har vurdert deres søknad:

  1. Var innovasjonen i prosjektet for lav? Finnes mange gode alternativer på markedet?
  2. Var risikoen i prosjektet er for lav? Har dere feilet på at prosjektet og den endelige løsningen ser ut til å være for enkel å få til, slik at støtten ikke anses å være utløsende eller akselererende?
  3. Mangler selskapet gode nok forutsetninger for å gjennomføre prosjektet og/eller oppnå kommersielle resultater? Hva kunne vært bedre?
  4. Har prosjektgjennomføringen vært for dårlig beskrevet? Hva kunne vært bedre?
  5. Var de positive effektene av prosjektet for selskapet og samfunnet for små eller dårlig beskrevet?

Bruk det dere lærer, og vurder om dere skal sende inn en ny søknad eller søke på en annen ordning. Denne gangen vil innsatsen være en brøkdel av den som krevdes for den første innsende søknaden.

Har dere fulgt rådet vårt i introduksjonen til denne modulen om å bruke søknadsprosessen til å få alle selskapsdokumenter til å skinne, står dere også bedre rustet når dere skal møte nye kunder og investorer.

Oversikt over de viktigste ordningene til Innovasjon Norge

Oversikten dekker kun de mest generelle og viktigste ordningene.

Tilskudd til Markedsavklaring


Tilskudd til kommersialisering


Oppstartslån


Tilskudd til innovasjonskontrakter


Tilskudd til miljøteknologi


Ekstraordinært Innovasjonstilskudd 2021


Innovasjonslån


Vekstgarantiordningen


Regionale distriktsmidler og fylkeskommunale støtteordninger

Det finnes muligheter til også å søke regionale distriktsmidler. Dere kan søke om forprosjekt og prosjekt gjennom Innovasjon Norge Regionale Distriktsmidler.

Det finnes også en oversikt over regionale midler hos Regionalforvaltning.no Søk på deres fylke og se om det finnes relevante programmer for dere.

Kommentarer

Logg inn for å kommentere.