1. Oppstarten Gründerne Selskapsetableringen Forretningside og forretningsplan Finansiering i oppstartsfasen Finn første kunde Finn første investor Styret og andre hjelpere Strukturert fra start 2. Offentlig finansiering 3. Strategi og produktdefinisjon 4. Investorkapital 5. Produktutvikling og produksjon 6. Salg og markedsføring 7. Rekruttering og ansattutvikling 8. Planlegging og økonomi 9. Internasjonal ekspansjon 10. Ledelse styre og eiere
Dokumenter
Consulting Agreement
Financial Model
Podcast

1. Oppstarten

Finansiering i oppstartsfasen

13.02.2020 (oppdatert 11.09.2020). Estimert lesetid: 25 minutter.

Det finnes eksempler på at store teknologiselskaper er bygget uten investorer (Microsoft er et eksempel på dette), men for de fleste er det ikke mulig eller hensiktsmessig å bygge selskapet uten ekstern finansiering.

Uansett om dere planlegger å hente kapital senere, eller ikke, så må dere alle fra starten av, og en tid fremover regne med å klare dere uten. Selv om dere mot formodning skulle ha mulighet til å hente kapital fra investorer allerede fra start, er det ikke alltid så lurt. Det kan være veldig verdiskapende for dere å komme et godt stykke på vei før dere inviterer investorer til bordet. Dette omtales ofte som «Bootstrapping» og dreier seg om en relativt stor meny av muligheter. I dette kapitlet går vi gjennom de viktigste rettene på menyen.

“I am a bootstrapper. I have initiative and insight and guts, but not much money. I will succeed because my efforts and my focus will defeat bigger and better-funded competitors. I am fearless. I keep my focus on growing the business—not on politics, career advancement, or other wasteful distractions.

I will leverage my skills to become the key to every department of my company, yet realize that hiring experts can be the secret to my success. I will be a fervent and intelligent user of technology, to conserve my two most precious assets: time and money.

My secret weapon is knowing how to cut through bureaucracy. My size makes me faster and more nimble than any company could ever be. I am a laser beam.

Opportunities will try to cloud my focus, but I will not waver from my stated goal and plan—until I change it. And I know that plans were made to be changed.

I’m in it for the long haul. Building a business that will last separates me from the opportunist, and is an investment in my brand and my future. Surviving is succeeding, and each day that goes by makes it easier still for me to reach my goals.

I pledge to know more about my field than anyone else. I will read and learn and teach. My greatest asset is the value I can add to my clients through my efforts.

I realize that treating people well on the way up will make it nicer for me on the way back down. I will be scrupulously honest and overt in my dealings, and won’t use my position as a fearless bootstrapper to gain unfair advantage. My reputation will follow me wherever I go, and I will invest in it daily and protect it fiercely.

I am the underdog. I realize that others are rooting for me to succeed, and I will gratefully accept their help when offered. I also understand the power of favors, and will offer them and grant them whenever I can.

I have less to lose than most -- a fact I can turn into a significant competitive advantage.

I am a salesperson. Sooner or later, my income will depend on sales, and those sales can be made only by me, not by an emissary, not by a rep. I will sell by helping others get what they want, by identifying needs and filling them.

I am a guerrilla. I will be persistent, consistent, and willing to invest in the marketing of myself and my business.

I will measure what I do, and won’t lie about it to myself or my spouse. I will set strict financial goals and honestly evaluate my performance. I’ll set limits on time and money and won’t exceed either.

Most of all, I’ll remember that the journey is the reward. I will learn and grow and enjoy every single day.”

Hentet fra The Bootstrappers Bible av Seth Godin

Egenfinansiering

Med egenfinansiering mener vi både den egenkapitalen dere gründere investerte ved etableringen av selskapet, og ikke minst all den «gratis» egeninnsatsen dere gründere legger ned både før og etter selskapsetableringen.

Gratis egeninnsats

Egeninnsats av gründere hvor dere tar ut ingen, eller lav lønn, er som regel den viktigste innsatsfaktoren til et oppstartsselskap de første 12-18 månedene. Dette er en helt naturlig del av det å være gründer. Noen ganger kan gratis egeninnsats foregå mens dere fremdeles står i lønnet arbeid hos annen arbeidsgiver på dagtid. Kvelder, helger, og ferier brukes til å arbeide med oppstarten. Vær ryddig og avklar dette med din arbeidsgiver. Er relasjonen god, og du ikke har til hensikt å konkurrere med arbeidsgiveren, bør dette gå bra. Alle bør heie på dem som ønsker å prøve seg som selskapsbyggere!

Det er vanlig at ansettelsesavtaler i teknologibedrifter har ganske strenge klausuler. Eksempelvis står det i Entrepedia sin mal for ansettelsesavtale:

«Enhver immateriell rettighet, herunder men ikke begrenset til åndsverk, annet opphavsrettslig vernet materiale, ideer, konsepter, kataloger, databaser, forbedring, design, patenterbar eller ikke patenterbar programvare og know-how, som Arbeidstaker alene eller sammen med andre bidrar til å erverve, lage, produsere, utvikle, finne opp eller på noen måte fremskaffe i løpet av ansettelsesforholdet hos Arbeidsgiver og som kan relateres til og/eller muligens bli brukt i Arbeidsgivers virksomhet, herunder forskningsarbeid som Arbeidstaker er engasjert i, skal automatisk, i sin helhet og uten vederlag bli overført til Arbeidsgiver. Dette gjelder også for immaterielle rettigheter og resultater som er anskaffet, oppnådd, laget, utviklet, oppfunnet, skaffet eller lignende utenfor arbeidstiden.»

At ansettelsesavtalen også omfatter hva en ansatt utvikler utenfor arbeidstiden, er fornuftig for arbeidsgiver. Årsaken er at det er vanskelig å skille mellom hva som forgår i arbeidstiden og i fritiden.

Hvordan skal dere da etablere og jobbe med et nytt selskap uten å få problemer?

Det finnes lite rettspraksis på dette området. Men vi er tvilende til at en arbeidsgiver ville fått medhold i retten om at IP, som er utviklet på fritiden, tilhører arbeidsgiver dersom det ikke på noe vis er relatert til de oppgaver og ansvar arbeidstager har i jobben hos arbeidsgiver. Våre råd er tre-delt:

  1. Dersom det er åpenbart at virksomheten til oppstartsselskapet ikke er konkurrerende med din nåværende arbeidsgiver, kan du selv velge når du informerer arbeidsgiver om dine nye planer. Risikoen for at arbeidsgiveren din vil kreve rettigheter, er i praksis lik null. Dersom relasjonen til din nåværende arbeidsgiver er tillitsfull, kan det uansett være lurt å informere arbeidsgiveren heller tidlig enn sent.
  2. Dersom du skal starte et selskap som åpenbart vil konkurrere med din nåværende arbeidsgiver, er det mye enklere å gi råd. Ikke etabler selskapet eller start aktiviteter før dere har avsluttet arbeidsforholdet hos nåværende arbeidsgiver! Noen ansettelseskontrakter har konkurranseforbud på f.eks. 12 måneder. Avklar med arbeidsgiver like etter at du har sagt opp stillingen om de har til hensikt å kreve arbeidsforbud. Merk at Entrepedia sin mal på ansettelsesavtale har en slik klausul, men hvor arbeidsgiver da i så fall må betale lønn i forbudsperioden. Uten lønnskompensasjon i forbudsperioden er det usannsynlig at forbudet vil stå sin prøve i en rettssak.
  3. Dersom du er i tvil om det dere skal gjøre kan bli tolket som konkurrerende virksomhet, anbefaler vi å gjøre følgende: Ikke etabler selskapet eller start aktiviteter før dere har avsluttet arbeidsforholdet hos nåværende arbeidsgiver! Dersom dere har konkurranseklausul, informer arbeidsgiver om dine planer like etter at du har sagt opp, og ta standpunktet at din vurdering er at disse planene ikke er i konflikt med konkurranseforbudet. Avvent respons og se hva som skjer før du vurderer neste skritt. Det kan være fristende å prøve å få en bekreftelse fra din arbeidsgiver om at dine planer ikke er i strid med konkurranseklausulen. Glem det! Du kommer ikke til å lykkes med en slik tilnærming fordi arbeidsgiver har ingenting å vinne på å gi deg det.

Din arbeidsgiver vil sannsynligvis være mer engstelig for at du skal ta med deg andre ansatte enn at du skal bli en konkurrent. De fleste ansettelsesavtaler har et rekrutteringsforbud. Eksempelvis står det i Entrepedia sin mal for ansettelsesavtale:

«Arbeidstaker er i ansettelsesperioden og i 12 - tolv – måneder etter oppsigelsestidens utløp (eventuelt fra avskjedstidspunktet), uberettiget til direkte eller indirekte å påvirke eller forsøke å påvirke ansatte, innleide arbeidstakere, selvstendige oppdragstakere, konsulenter, styremedlemmer, agenter eller lignende i Selskapet eller noe selskap i Konsernet til å forlate Selskapet eller annet selskap i Konsernet ("Rekrutteringsforbudet").»

Det kan være fristende å rekruttere både med-gründere og andre ansatte fra tidligere arbeidsgiver. Våre råd er:

  1. Rekrutter under ingen omstendighet fra arbeidsgiver mens du fremdeles jobber der. Det er både illojalt og ulovlig. Dette måtte i så fall godkjennes av arbeidsgiver.
  2. Det er lite rettspraksis i Norge for håndhevelse av et rekrutteringsforbud etter avsluttet arbeidsforhold. I utgangspunktet skal ikke en ansettelsesavtale begrense ansattes valgfrihet i arbeidsmarkedet. Dersom en ansatt hos din tidligere arbeidsgiver helt på eget initiativ søker en utlyst stilling eller på annet vis selv tar kontakt, er det vår vurdering at dere står relativt fritt til å kunne gjennomføre en ansettelse. På den annen side, hvis initiativet kom direkte eller indirekte fra deg, vil dette mest sannsynlig bli betraktet som et brudd på ansettelseskontrakten.

Med mindre dere har fått tillatelse fra nåværende arbeidsgiver, unngå å bruke lokalene eller PC og annet utstyr hos nåværende arbeidsgiver til aktiviteter i oppstartsselskapet.

Lån

Selv om det i teorien er mulig for et oppstartsselskap å låne penger, er det i praksis svært vanskelig. Banker eller andre vil ikke låne penger til et oppstartsselskap som ikke kan stille tilfredsstillende sikkerhet. I praksis betyr dette at de eneste potensielle långiverne, er dere selv eller egen familie. Men det gir ingen mening å låne penger til selskapet fra dere selv eller familie for deretter å ta ut som lønn, og betale både personskatt og arbeidsgiveravgift. Trenger dere penger inn i selskapet for å dekke andre utgifter enn lønn, så gjør dette heller gjennom å skyte inn mer egenkapital.

Vi anbefaler å være forsiktige med å finansiere et risikofylt oppstartsselskap ved personlig å ta ekstra lån (f.eks. å øke boliglånet) eller å låne penger fra egen familie. Å starte eget selskap er risikofylt og belastende nok, uten å utsette seg selv og sin familie for ekstra gjeld om dere mislykkes. Husk at de færreste oppstartsselskaper blir vellykkede.

I tillegg vil en typisk investor ikke sette pris på at investeringen går med til å nedbetale lån.

Offentlige støtteordninger

Norge er i verdenstoppen på støtteordninger for både etablert næringsliv oppstartsselskaper. Gjort riktig så vil alle oppstartsselskaper med et godt team og en god ide klare å skaffe ganske mye offentlig finansiering.

Det er flott at vi i Norge har gode støtteordninger til forskning og innovasjon, både for det etablerte næringslivet og oppstart- og vekstselskaper. Mange oppstartsselskaper burde bli flinkere til å utnytte mulighetene som ligger i offentlig finansiering, mens andre er overforbrukere. Noen selskaper har lært seg alle triksene i boka, og søker på så mange programmer, både i og utenfor Norge, at de nesten er fullfinansiert på offentlig støtte. Dette er galt av flere grunner:

  • Det er misbruk av felleskapets penger
  • Slike støtteordninger krever både at det er et nytt prosjekt det søkes om, og at finansieringen fra det offentlige skal være utløsende for prosjektet. Effekten er at selskapet gjør for mange forskjellige ting og blir ufokusert

Det er relativt mange oppstartsselskaper i Norge, som etter vår oppfatning misbruker fellesskapets penger som beskrevet over. Utover å være uetisk, har vi enda til gode å se noen av disse selskapene lykkes skikkelig. Offentlige penger kan fort bli et dop som medfører feilaktige prioriteringer og manglende fokus.

Vår oppfordring er selvsagt å utnytte de mulighetene som ligger i de offentlige støtteordningene, men gjør dette på en forsvarlig måte, og ikke slik at dere mister fokus. Tenk alltid at det dere gjør skal tåle førsteside-testen - at alt dere gjør kan omtales på førstesiden av landets aviser uten at dere får trang til å krype ned i et sort hull.

Altinn har laget en oversikt over støtteordninger. Den er omfattende og gir deg oversikt over alle mulige støtteordninger i Norge.

Mange av støtteordningene som står omtalt på Altinn sin side er irrelevante for et nyetablert selskap. Vi vil i dette avsnittet kun beskrive de mest relevante ordningene for et selskap de første 1-2 årene. I et annet kapittel vil vi senere grundig beskrive alle vesentlige offentlige støtteordninger for både tidlig fase og senere fase teknologiselskaper.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er den største og viktigste offentlige støttespilleren for norske oppstartsselskaper. De har flere ulike tilbud til norske gründere, i form av tilskudd, lån, rådgivning og internasjonalt nettverk. Dere finner en oversikt over Innovasjon Norge sine viktigste ordninger i oppstarten her: Oppstartfinansiering fra Innovasjon Norge

Her er våre egne korte betraktninger og råd rundt Innovasjon Norges 7 viktigste tilskudd- og låneordninger for oppstartsselskaper.

Tilskudd til markedsavklaring

Markedsavklaringstilskudd skal hjelpe dere med å få testet om det finnes et marked for produktet deres og hvordan betalingsvilligheten er.

Viktige elementer

  • Maksimalt tilskudd: kr. 150.000,-
  • Opp til 100% av godkjente kostnader dekkes
  • Relativt lett å få støtte (i 2018 fikk 359 selskaper tilsagn blant 838 søkere, Kilde: Oppdragsgiverrapporten)

Etter at dere har gjennomført et markedsavklaringsprosjekt, og fått testet løsningen mot reelle kunder, kan dere søke på to alternative andre ordninger:

  1. Kommersialiseringstilskudd
  2. Oppstartslån

Merk at det ikke er påkrevd at du først har fått markedsavklaringstilskudd for å søke på disse ordningene.

Tilskudd til kommersialisering - fase 1

Kommersialiseringstilskudd- fase 1 skal hjelpe dere med å videreutvikle forretningsmodellen og utvikle de første prototyper.

Viktige elementer:

  • Maksimalt tilskudd: kr. 750.000,-
  • Opptil 75% av godkjente kostnader dekkes
  • Tilskuddet kan dekke både interne (lønn) og eksterne kostnader (inntil 50% kan utbetales på forskudd, 30% når minst 50% av prosjektkostnaden er påløpt, resten ved sluttrapport)
  • Gode prosjekter får som regel tilskudd (i 2018 fikk 246 selskaper tilsagn blant 581 søkere, Kilde: Oppdragsgiverrapporten)

Tilskudd til kommersialisering - fase 2

Kommersialiseringstilskudd - fase 2 er for dere som har verifisert forretningsmodellen og skal videreutvikle selskap og produkt.

Viktige elementer:

  • Maksimalt tilskudd: kr. 750.000,-
  • Opptil 75% av godkjente kostnader dekkes
  • Tilskuddet kan dekke både interne (lønn) og eksterne kostnader (inntil 50% kan utbetales på forskudd, 30% når minst 50% av prosjektkostnaden er påløpt, resten ved sluttrapport)
  • Gode prosjekter får som regel tilskudd (i 2018 fikk 246 selskaper tilsagn blant 581 søkere, Kilde: Oppdragsgiverrapporten)
  • Det kreves ekstern investor og profesjonelt styre.

Oppstartlån

Oppstartlån er alternativet til Kommersialiseringstilskuddet.

Viktige elementer:

  • Maksimalt lån: kr. 1.500.000,- (midlertid økt til kr. 2.400.000,- som COVID-19 krisetiltak)
  • Lånet må matches med 25% egenkapital
  • Utbetales i takt med innskudd av ny privat kapital
  • Rentefritt 2,5 år, deretter 3,95% rente
  • Lånet er avdragsfritt, tilbakebetales i sin helhet etter 4 år
  • Gode prosjekter som oppfyller kriterier får som regel innvilget lån (i 2018 fikk 112 selskaper tilsagn, antall søknader er uvisst, Kilde: Oppdragsgiverrapporten))

Som nevnt over må dere velge om dere søker om kommersialiseringstilskudd eller oppstartlån. På generelt grunnlag anbefaler vi kommersialiseringstilskudd fremfor oppstartlån. Vi mener det er for tidlig å finansiere selskapet med lån i den fasen dere er i nå. Dere vil typisk trenge mer enn fire år før dere går med overskudd, og da ender dere opp med å måtte tilbakebetale lånet med ny egenkapital. I tillegg krever innvilgelse av lån at noen stiller med kausjon på 20% av lånebeløpet.

Tilskudd til innovasjonskontrakter

Innovasjonskontrakter skal bidra med økt innovasjon ved å risikoavlaste prosjekter mellom dere og en kunde.

Viktige elementer:

  • Krever samarbeid med en kundebedrift (norsk eller utenlandsk) eller offentlig institusjon
  • Støttebeløp kan støtte aktiviteter både hos dere og kundebedriften
  • Gjennomsnittlige støttebeløp per innvilget prosjekt (2018): kr. 2.180.000,-
  • Det er ingen formelle krav til matching med privat kapital, men det er vanlig at Innovasjon Norge krever en matching med minst like mye i ny privat kapital som tilskuddet
  • Dere kan velge å først søke på et forprosjekt, eller direkte søke på et hovedprosjekt

Våre viktigste råd:

  • Sørg for å få markedsavklaringstilskudd samt kommersialiseringstilskudd/oppstartlån før dere vurdere å søke om tilskudd til innovasjonskontrakt
  • Innovasjon Norge vil være opptatt av om dere har utnyttet mulighetene med Skattefunn før eller parallelt med en Innovasjonskontrakt
  • Vurder muligheten for om en innovasjonskontrakt kan være en katalysator/verktøy når dere skal finne første kunde
  • Etabler alltid kontakt med en rådgiver hos Innovasjon Norge før dere starter prosessen med søknad om innovasjonskontrakt

Innovasjonslån

Her kan dere lese detaljer om Innovasjonslån.

Da vi mener denne ordningen ikke er egnet for oppstartsselskaper i tidlig fase, så omtaler vi ikke denne ordningen noe videre her.

Vekstgarantiordningen

Her kan dere lese detaljer om Vekstgarantiordning.

Viktige elementer:

Våre viktigste råd:

  • Sannsynligheten for å få innvilget lån i tidlig fase er liten.
  • Vi mener på generelt grunnlag at det er feil av oppstartsselskaper å basere sin finansiering på lån og anbefaler derfor å ikke benytte ordningen.

Regionale distriktsmidler og fylkeskommunale støtteordninger

Det finnes muligheter til også å søke regionale distriktsmidler. Dere kan søke om forprosjekt og prosjekt gjennom Innovasjon Norge Regionale Distriktsmidler.

Det finnes også en oversikt over regionale midler hos Regionalforvaltning.no Søk på deres fylke og se om det finnes relevante programmer for dere.

Forskningsrådet

Forskningsrådet tildeler årlig mange milliarder kroner til forskning og innovasjon. Mesteparten av midlene støtter forskningsprosjekter i universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Det viktigste programmet i Forskningsrådet for oppstartsbedrifter er Skattefunn. Her er oversikt over alle de andre programmene: Forskningsrådets programmer. Under omtaler vi Skattefunn samt de andre ordningene til Forskningsrådet, som vi mener kan være relevante for oppstartsselskaper.

Skattefunn

Her kan dere lese detaljer om Skattefunn.

Skattefunn er kanskje den aller viktigste støtteordningen for næringslivet i Norge, fordi den favner så bredt og er i sum på ca. 5 milliarder kroner.

Viktige elementer:

  • Er en rettighetsbasert ordning forutsatt godkjent prosjekt
  • Er en skatterefusjonsordning, men bedrifter som ikke er i skatteposisjon får støtten utbetalt etterskuddsvis
  • Kan søke på ett eller flere konkrete FoU-prosjekter med prosjektkostnader totalt opptil 25 millioner kroner
  • Kan søke om prosjekter med opptil 3(4) års varighet
  • 19% av prosjektkostnadene blir dekket
  • Maksimal timesats for egenutført FoU: kr. 700,-

Våre viktigste råd:

  • Alle oppstartsselskaper innenfor teknologi bør kunne ha prosjekter som kvalifiserer, derfor ingen unnskyldning for ikke å søke!
  • Der bør søke tidlig på året i tilfelle søknaden blir avslått. Da har dere tid til å justere søknaden og sende på nytt, alternativt sende søknad om et annet prosjekt
  • Merk at en revisor må attestere på skattefunn-rapport i forbindelse med Skattemeldingen, uavhengig av om dere har valgt å ha revisjon av årsregnskapet eller ikke

FORNY

Her kan dere lese detaljer om FORNY2020.

Viktige elementer:

  • Program for tilskudd til kommersialisering av forskningsresultater fra universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter
  • Deler ut årlig ca. 250 millioner kroner i tilskudd

Siden dette programmet er relevant for kun en liten andel av oppstartsselskaper, omtaler vi dette ikke noe videre her.

BIA – Brukerstyrt innovasjonsarena

Her kan dere lese detaljer om BIA.

BIA -programmet støtter såkalte brukerstyrte prosjekter der en bedrift samarbeider med en forskningsinstitusjon og/eller andre bedrifter om et FoU-prosjekt.

Viktige elementer:

  • Programmet er årlig på ca. 700 millioner kroner
  • Det er en bedrift som søker og må ha en forskningsinstitusjon eller annen bedrift som partner
  • Dersom dere har en forskningsinstitusjon som partner, må dere regne med å fullfinansiere deres aktiviteter, noe som reduserer hvor mye av tilskuddet som blir igjen til dere
  • Dersom dere har en partnerbedrift, kan både dere og partnerbedriften få dekket opptil 50% av prosjektkostnadene
  • Maksimalt støttebeløp per prosjekt er kr. 12.000.000,- eller kr. 4.000.000 per år
  • Typisk varighet på prosjekter er 3 år
  • Maksimal timesats for egenutført FoU er kr. 1.100,-, men timesatsen skal være basert på faktiske kostnader i bedriften
  • Det er normalt fast søknadsfrist, men i løpet av 2020 blir det endret til løpende mottak av søknader
  • I 2019 ble ca. 40% av søknadene innvilget

Våre viktigste råd:

  • Det at to bedrifter nå kan søke sammen, gjør det lettere å finansiere egen FoU
  • Dersom det er dere som søker, anbefaler vi at dere selv står for ca. 2/3 av prosjektet og partnerbedriften ca. 1/3
  • Den forholdsvis høye innvilgelsesprosenten gjør det attraktivt å søke
  • Det er strenge krav til forskning- og innovasjonshøyde – mange oppstartsselskaper vil ikke kvalifisere
  • Kvaliteten på søknaden er veldig viktig. Dersom dere ikke har erfaring med å søke på Forskningsrådets programmer, så søk hjelp fra noen med erfaring, gjerne andre bedrifter som har fått BIA støtte. Men vær varsom med bruk av profesjonelle søknadsskrivere

Vi vil på et senere tidspunkt legge inn et eksempel på en god BIA-søknad i Entrepedia.

Eurostars - Europeisk fellesprogram for bedrifter

Her kan dere lese detaljer om Eurostars.

Vi omtaler denne ordningen senere.

Horisont 2020

Her kan dere lese detaljer om Horisont 2020.

Vi omtaler denne ordningen senere.

Kundebetalt utvikling

Dersom du lager et B2B produkt så er dette den beste (og kanskje den vanskeligste) måten å få finansiering på: Finn en kunde som er villig til å del-finansiere produktutviklingen.

At dette gir mange fortrinn er åpenbart:

  • En slik forpliktelse fra en kunde er verdens beste validering av produktet
  • Det bringer inn cash i selskapet
  • Det tydeliggjør produkt-prioriteringer
  • Det er motiverende for teamet å samarbeide med kunden om utviklingen
  • Dersom dere har mulighet til en slik kunderelasjon så har dere et unikt utgangspunkt for en søknad om Innovasjonskontrakt med Innovasjon Norge
  • Investorer vil elske det

Det har også noen potensielle ulemper/fallgruver:

  • Dere må sannsynligvis gi noe tilbake i form av f.eks. lavere pris
  • Dere må sørge for at dere lager et produkt som passer for mange kunder, og ikke spesifikt for den ene betalende kunden
  • Dere må være nøye med å avklare IPR rettigheter i kontrakten

Dersom beløpet kunden betaler monner, samt at kunden er en nærmest ideell representant for markedet dere ønsker å adressere, er det bare å kjøre på!

Merk at det ikke hjelper mye på likviditeten om kundene betaler etter at produktet er ferdig utviklet. Få, eller ingen kunder, vil betale hele summen på forskudd. Krev heller en betalingsplan der noe utbetales ved kontraktsinngåelse, noe ved en eller flere milepæler underveis og resten ved ferdigstilling.

Energy Micro fikk sin første kunde lenge før produktet var ferdig utviklet. Teamet hadde en overordnet spesifikasjon for produktet klart, og en tydelig formening om de mest relevante markedsapplikasjonene. Selskapet fikk på plass en kontrakt med en kunde i Danmark, som var svært interessert i å bruke den mikrokontrolleren Energy Micro hadde under utvikling. De inngikk en kontrakt med følgende hovedelementer:

  • Kunden betalte Energy Micro et beløp som tilsvarte ca. 1/3 av de totale utviklingskostnadene
  • Energy Micro fikk i parallell på plass en Innovasjonskontrakt med tilsvarende støttebeløp fra Innovasjon Norge
  • Energy Micro endret ca. 10% av spesifikasjonene på produktet, slik at det passet 100% med kundens behov
  • Kunden fikk rett til å kjøpe produktet til produksjonspris med 20% påslag (vanlige kunder betalte nesten det dobbelte)
  • Kunden betalte sin andel av produktutviklingen i tre milepæler:
    • 1/3 ved kontraktsignering
    • 1/3 ved en midtveis milepæl
    • 1/3 når mikrokontrolleren var klar for volumproduksjon

Selge opplevelsen av bjørneskinn før bjørnen er skutt

Noen selskaper har et produkt eller tjeneste som kan genere inntekt før produktet egentlig er ferdig. Dette passer der produktet ditt kan erstatte eller forbedre en eksisterende (manuell) prosess, og hvor kundene er villige til å betale for at dere gjennomfører denne prosessen for dem. Erfaringen og inntektene brukes inn i produktutviklingen. Les hvordan Vibbio og Ignite Procurement fikk til dette.

Vibbio tilbyr selvbetjeningsløsninger for videoproduksjon.

I starten tilbød selskapet ferdigproduserte videoer til kundene til en fast pris. I parallell utviklet de løsningen som gjør at kundene i dag selv tar hånd om sine videoproduksjoner.

Ignite Procurement tilbyr en analyseplattform for innkjøpsfunksjonen i mellomstore selskap.

Gründerne hadde de første par årene som konsulenter gjennomført analyser av innkjøpene i flere selskaper. Arbeidsmetodikken og resultatoppsettet var relativt likt hver gang.

De benyttet inntektene fra konsulentvirksomheten til å bootstrappe utviklingen av dagens Ignite plattform. I en mellomfase solgte de plattform og konsulentjobb som en kombinert tjeneste, frem til produkt-plattformen var på et modenhetsnivå som kundene kunne bruke helt på egen hånd.

Crowdfunding

Dersom dere lager et B2C produkt, så kan crowdfunding (folkefinansiering) være noe dere bør vurdere.

Begrepet crowdfunding brukes både når B2C kunder forhåndsbestiller (og betaler) et produkt før det er ferdig utviklet, samt å skaffe lån eller egenkapital til selskapet gjennom crowdsourcing. Skal dere folkefinansiere, må dere bruke en tilgjengelig tredjepart-plattform. Norsk Crowdfunding Forening har den mest komplette oversikten over norske tilbydere. Det er en misoppfatning at salget går av seg selv hvis dere bare legger ut materiell som ser bra ut. Selv om dere bruker godt etablerte plattformer, må dere selv legge inn betydelig innsats for at kampanjen deres blir promotert.

En kampanje kan ha noe for seg under følgende forutsetninger:

  • Størrelsen på kampanjen er begrenset til et volum dere med sikkerhet klarer å produsere
  • Produktet er mer eller mindre ferdig utviklet, kapitalen dere får inn skal i hovedsak brukes til produksjon av produkter
  • Dere skal selge i B2C segmentet
  • Produktet er allerede testet og dere har verifisert at det virker
  • Dere har allerede solgt produktet, ansikt til ansikt, til mange nok kunder til at dere vet hvilke kundebehov dere dekker
  • Nettside, nettbutikk, markedsmateriell og markedsføringsplaner er på plass
  • Hovedformålet med kampanjen er å verifisere markedsbehov
  • Inntektene fra kampanjen er kun en andel av totalfinansieringen deres. Resterende kapital dekkes fra andre kilder

Crowdsourcing av lån er vi på generell basis skeptiske til for vekstselskaper, og omhandler ikke dette noe nærmere.

Timebetalt deltidsjobb som konsulent/freelancer

Et ikke-ideelt, men noen ganger en nødvendig del-finansiering, er å bruke deler av tiden sin som konsulent i parallell med å bygge selskapet. Denne modellen kan være krevende, men er relativt vanlig i starten. Simpelthen fordi det kan være det eneste tilgjengelige finansieringsalternativet.

Jo nærmere slikt konsulentarbeid er knyttet produktet dere skal utvikle i oppstartselskapet, desto bedre, forutsatt at dere gjennom konsulentavtalen med oppdragsgiver sikrer dere nødvendige bruksrettigheter på det som er relevant for produktet til oppstartselskapet.

Dersom konsulentjobben ikke skaper utfordringer for fremtidig eierskap til IP, kan dere jobbe på en standard Consulting Agreement, der IP som utvikles utelukkende tilfaller oppdragsgiver.

Kommentarer

Logg inn for å kommentere.