1. Oppstarten

Styret og andre hjelpere

18.10.2019 (oppdatert 03.07.2020). Estimert lesetid: 11 minutter.

Gründerreisen er på mange måter en ensom tilværelse, og spesielt for CEO. Dere kan ikke forvente at noen andre enn dere selv skal gjøre den jobben som skal til for å lykkes. Helt alene trenger dere imidlertid ikke å være. Men vær oppmerksom på følgende - i lykkelandet Norge finnes det veldig mange hjelpere og rådgivere og langt fra alle vil være til reell hjelp. Noen gir råd og veiledning, gjerne i beste mening, men hvor dere i beste fall kaster bort tiden, og i verste fall blir villedet til å ta feilaktige beslutninger. Kvaliteten på hjelpen er ofte viktigere enn kvantiteten.

Styret

Det er lovpålagt at alle aksjeselskaper skal ha et styre. Altinn har en oversikt over styrets oppgaver og ansvar. Aksjeloven definerer reglene for styrets sammensetning.

Det er dessverre slik at i de fleste aksjeselskaper så er styrearbeidet svært mangelfullt. Dette gjelder både store og små selskaper, men spesielt for oppstartsselskaper.

For oppstartsselskaper skyldes mangelfullt styrearbeid ofte en kombinasjon av to ting:

  • Styremedlemmene har liten eller ingen styreerfaring
  • Styremedlemmene er ofte kun gründerne alene

Det er vanskelig, om ikke umulig, å få til godt styrearbeid uten eksterne folk i styret. Dette fordi styremøtet da vil fortone seg som et slags vanlig internt ledermøte. Dette betyr ikke nødvendigvis at dere bør skynde dere med å få på plass et profesjonelt styre.

Er dere heldige så har dere en person i nettverket som dere stoler på, har betydelig styreerfaring, og har tid og interesse til å hjelpe dere. I så fall bør dere velge denne personen til å være styreleder i selskapet, gründerne blir ordinære styremedlemmer. Så kan dere vente til dere får første investor(er) på plass, før dere inviterer flere eksterne personer til styret, og eventuelt da også endrer hvem som er styreleder.

Uten en opplagt styreleder-kandidat for hånden, anbefaler vi at gründerne samlet utgjør styret alene i startfasen, og med CEO som styreleder. Fortsett slik fram til dere får de første eksterne investorene på plass, og gjør så godt dere kan med å få til et profesjonelt styrearbeid. I prosessen med rolledelinger gründerne imellom, så er det dessverre vanlig at èn gründer blir CEO og en annen blir styreleder. Vi fraråder dette av to grunner:

  • CEO rapporterer til styret og styreleder er CEO-en sin viktigste kontaktperson. At en av gründerne som rapporter til CEO i det daglige skal være CEO's nærmeste overordnede vil skape rolleforvirring
  • Det er uansett bare et spørsmål om tid før dere bør ha en ekstern styreleder. Når den av gründerne (som ikke er CEO) skal "fratas" rollen som styreleder kan dette skape grunnlag for uenighet

Som vi omtalte i kapittelet Finn første investor er det en god anledning å profesjonalisere styret når dere får de første investorene på plass. Da kan dere få med ett eller flere nye eksterne styremedlemmer, som både bidrar til godt styrearbeid samt er gode mentorer og sparringspartnere for CEO og resten av teamet.

Kapittelet Styre og eiere omhandler hva som er godt styrearbeid. Derfor begrenser vi oss her til to nyttige maler i tillegg til en pakke styredokumenter dere trenger i forbindelse med kapitalforhøyelse:

Advisory board

Mange oppstartsselskaper oppretter er såkalt advisory board. Hensikten er å etablere et uformelt nettverk av rådgivere, som CEO/gründerne kan søke råd og veiledning hos. Noen selskaper lister opp flere titalls advisors på sin hjemmeside, med den hensikt å vise omverdenen at de har et stort og kompetent nettverk rundt seg.

Vi synes dette er litt useriøst fordi gründere neppe ofte søker råd fra alle disse, og langt mindre arrangerer «advisory board meetings». Vi anbefaler varmt at dere forsøker å omgi dere med rådgivere, men konsentrer dere om kvalitet mer enn kvantitet og sørg for å bruke dem aktivt. Inviter de aller mest verdifulle rådgiverne til å investere i selskapet og ta en plass i det offisielle styret.

Kurs og konferanser

Det arrangeres mange kurs og konferanser i Norge som har som til hensikt å hjelpe oppstartsbedrifter. Det kan være nyttig å delta på et par slike i oppstarten, og dere kan i tillegg møte andre i samme situasjon som dere selv. Hvem vet, kanskje dere treffer deres med-gründer på et slikt arrangement.

Men, som med alt annet, kvaliteten på slike kurs og konferanser variere mye. Pass på at dere ikke kaster bort tiden på for mange arrangementer.

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge sin gründertelefon er et godt sted å søke hjelp når dere trenger å navigere i Innovasjon Norge sine ordninger. Tlf: 22 00 25 00 (09.00-15.00, mandag til fredag).

Kontorfelleskap, inkubatorer, akseleratorer, næringshager og katapultsentre

En viktig del av det norske «økosystemet» er tjenestene som skal hjelpe oppstartsselskapene ut av startgropen, med spesielt fokus på selve lokasjonen, arbeidsplassen og tilknyttede støttetjenester. Det vil si kontorfellesskap, inkubatorer, akseleratorer, næringshager og katapultsentre.

Et spørsmål dere må ta stilling til tidlig, er hvor dere ønsker å være lokalisert. Forhåpentligvis bor gründerne ikke for langt fra hverandre slik at dere kan være samlokalisert. Dette er en stor fordel sammenlignet med å være spredt på flere lokasjoner.

Noen oppstartsselskaper velger å leie egne kontorlokaler allerede fra start. Fordelene med det er at gründerne får maksimalt fokus på dere selv og den oppgaven dere har foran dere, samt at dere lettere kan utvikle deres egen identitet fra starten av. Andre oppstartsselskaper velger å lokalisere seg i en inkubator eller i et kontorfelleskap i starten. Typiske fordeler er lavere kostnader (mens dere er få ansatte), fleksible leieavtaler, samhørighet med andre selskaper samt muligheten til å kunne få råd og veiledning.

Kontorfellesskap (co-working spaces):

Formålet til et kontorfellesskap er å leie ut kontor, kontorplasser og møterom. Det er i begrenset grad lagt opp til aktiv støtte til selskapene som leier, utover nettverket blant de som sitter der, samt enkelte sosiale fellesaktiviteter.

Når?

  • Om dere ikke har kommet i gang med produkt og selskap; kontorfellesskapet har ingen, eller minimal, vurderingsprosess om ideen og potensialet ditt er godt.
  • Dere har begrenset behov for støtte og rådgivning.
  • Fleksibilitet med tanke på antall pulter eller kontorer er viktig.
  • Dere ønsker et fellesskap med andre.

Hva bør dere se etter?

  • Det bør sitte andre tidligfase selskap og/eller investorer i fellesskapet
  • De har arrangementer som kan gi dere nytteverdi enten sosialt eller nettverk mot kunder/investorer
  • Lokasjon og kostnader

Inkubatorer:

Inkubatorer har mange fellestrekk med kontorfellesskap, men skiller seg ut ved at inkubatorer har et team av personell som tilbyr råd, veiledning og støtte samt andre fellestjenester. Tjenestene dere får er typisk enten rabatterte eller gratis (dvs inngår i kontorleien) og støttes gjennom inkubatorprogrammet til Siva. Noen av inkubatorene arrangerer også møteplasser mellom oppstartsselskaper og investorer, samt møteplasser mellom oppstartsselskaper og etablert næringsliv, for å hjelpe selskapene med å finne sine første kunder.

Norges kanskje mest kjente inkubator, StartupLab, har alle de elementene som er beskrevet over, i tillegg til et eget akseleratorprogram.

Dere finner oversikt over alle inkubatorer som er støttet av Siva her: Siva støttede inkubatorer

Noen inkubatorer forvalter pre-såkorn kapital på vegne av Innovasjon Norge. Dere finner en oversikt over slike her: Inkubatorer som forvalter presåkornkapital

Inkubatorer som forvalter egne såkornfond har ofte også et tilknyttet investor-nettverk som kan være co-investorer med sitt eget fond.

Om dere skulle velge å etablere dere fra starten i en inkubator, så vær klar over at kompetansen til de som skal gi dere råd og veiledning varierer veldig i kvalitet. Det kan være lurt å høre med selskaper som har hatt tilhold i inkubatoren, før dere tar en beslutning.

Når?

  • Når dere har kommet til et punkt der dere har klarhet i forretningsideen, problemet dere løser og omtrent hvordan dere skal løse dette.
  • Dere har behov for noen som kan aktivt støtte, være sparringspartner eller rådgiver.
  • Dere trives med å jobbe sammen med likesinnede gründere i andre selskaper
  • Dere mangler hele eller deler av nettverket som skal til for å lykkes med selskapet

Hva bør dere se etter i en inkubator?

  • Kompetansen til de som driver inkubatoren og tilhørende mentorer bør matche dine behov
  • Hvilke selskap har kommet ut av inkubatoren, har disse hatt glede av oppholdet der?
  • Om inkubatoren er rettet mot et domene, eller marked, som er det samme som ditt selskap.
  • Tjenestetilbudet til inkubatoren
  • Nettverket til inkubatoren av investorer, mentorer, fremtidige kunder og fremtidige ansatte

Akseleratorer:

Akselerator har flere likhetstrekk med inkubatorer, men med den forskjellen at det er tidsfestede programmer med varighet på typisk 3-4 måneder. Som navnet tilsier, er formålet å hjelpe selskapet til å skyte fart. Akseleratoren er relevant for selskaper der gründerteamet er komplett, og har kommet et godt stykke på vei med både selskapsbygging, produktutvikling og kundeengasjementer. De enkelte akselerator-programmer er ofte begrenset til spesifikke bransjer/domener.

Det finnes etter hvert flere akseleratorprogrammer i Norge. Noen av dem er listet her:

Noen av aktørene i listen over tilbyr programmer flere steder i verden.

Dere må være forberedt på å «gi fra dere» en eierandel på 5-10% mot en begrenset investering fra akseleratoren. Totalverdien (kapital + program) akseleratoren bidrar med, må forsvare at dere gir fra dere eierandeler. Hvis dere velger å gå inn i en akselerator, vær sikre på at programmet gir dere en høyere verdi enn det dere gir fra dere.

På samme vis som for inkubatorer, varierer kvaliteten på akseleratorer mye. Det er verdt å merke seg at for de fleste akseleratorer, er den egentlige hovedhensikten å skaffe seg dealflow for investeringer, og hvor det å faktisk hjelpe selskapene ofte kommer i annen rekke. Gjør derfor grundige undersøkelser gjennom tilbakemeldinger fra tidligere deltagere før dere velger å delta på et program.

Når?

  • Når selskapet har sine første ansatte, kunder og dere er klar for første eller andre investeringsrunde.
  • Dere vet hva deres styrker og svakheter er, og kan jobbe hardt med disse under en akselerator.
  • Dere er klare for å bli pushet hardt av akselerator-teamet, og er åpne for å bli utfordret.
  • Dere er villige til å gi fra dere en eierandel mot hjelpen dere mottar.

Hva bør dere se etter i en akselerator?

  • Kompetansen til de som driver akseleratoren og tilhørende mentorer bør matche dine behov.
  • Hvilke selskap har kommet ut av akseleratoren, har disse hatt verdi av oppholdet der?
  • Om de er rettet mot et domene, eller marked, som er det samme som deres selskap.
  • Nettverket til akseleratoren av investorer, mentorer, fremtidige kunder og fremtidige ansatte.
  • Hvor stor eierandel de tar, kontra verdien dere tror dere får tilbake.
  • Om programmet ser fornuftig ut for å hjelpe til med deres styrker og svakheter.

Næringshager:

Mens de fleste inkubatorer og co-working spaces finnes i eller nær byene, er næringshager et tiltak støttet av Siva for å bygge næringsliv i distriktene. Det er et konsept der flere mindre bedrifter kan jobbe på samme lokasjon som en klynge. Dere finner en oversikt her: Næringshager . Næringshagene skal også gi dere støtte og praktiske råd underveis.

Katapultsentre

Siva forvalter en ordning som kalles Norsk Katapult, som består av et antall katapult-sentre på områder av stor verdi for fremtidens industri i Norge. På disse sentrene finnes infrastruktur som skal gjøre det enklere for norske små- og mellomstore bedrifter å utvikle prototyper, teste, visualisere og simulere. Dere kan lese mer om dette her: Norsk Katapult. Merk at sentrene ikke har et spesifikt program for oppstartsselskaper.

Kommentarer

Logg inn for å kommentere.